Redigerer Venus (avsnitt)

=== Atmosfære og klima ===
[[Fil:Venuspioneeruv.jpg|thumb|Skystrukturer i [[Venus' atmosfære]] i 1979, oppdaget ved ultrafiolette observasjoner av Pioneer Venus Orbiter. Den karakteristiske V-formen på skyene kommer av den høyere vindhastigheten ved ekvator. {{Byline|NASA}}]]
{{Utdypende|Venus' atmosfære}}
Den ekstremt tette [[atmosfære]]n består i hovedsak av [[karbondioksid]] og en liten mengde [[nitrogen]]. Den atmosfæriske massen er 93&nbsp;ganger så stor som jordens mens trykket ved planetens overflate er 92&nbsp;ganger trykket ved jordens overflate &ndash; et trykk som tilsvarer trykket ved ca. 1&nbsp;km [[hav]]dyp. Tettheten ved overflaten er omtrent 65&nbsp;kg/m³ (6,5 % av tettheten i vann). Den CO₂-rike atmosfæren og de tykke skyene av [[svoveldioksid]], genererer den sterkeste [[drivhuseffekt]]en i solsystemet og skaper en overflatetemperatur på over 460&nbsp;°C.<ref name="Temp" /> Dette gjør overflaten varmere enn [[Merkur]]s, som har en minimum overflatetemperatur på -220&nbsp;°C og en maksimum på 420&nbsp;°C,<ref name="Lewis2004" group="L" /> selv om Venus ligger nesten dobbelt så langt fra solen og bare mottar 25 % av den mengden Merkur mottar av solens [[irradians]]. Overflaten er ofte sagt å ligne [[Helvete (religion)|helvete]].<ref name="Bortman2004" />

Undersøkelser tyder på at atmosfæren en gang inneholdt tilstrekkelig vann til å dekke planeten med et hav på ca. 25 meter, men temperaturen ble aldri tilstrekkelig lav til at vann i form av regn kunne dannes, og vannet forsvant etterhvert fra atmosfæren. I stedet for vann kan Venus tidlig i sin historie ha hatt en periode på 100 til 200 millioner år hvor det atmosfæriske trykket var titalls ganger så høyt som i dag, tilstrekkelig til at atmosfærisk karbondioksid dannet hav bestående av [[superkritisk væske]], som har hatt en lignende eroderende effekt på omgivelsene som elver og hav av vann.<ref>[http://www.space.com/28112-venus-weird-superfluid-oceans.html Venus Gets Weirder: CO2 Oceans May Have Covered Surface]</ref>


Termisk treghet og vindens overføring av varme i den nedre atmosfæren betyr at temperaturen ved overflaten varierer svært lite mellom dag og natt, til tross for planetens ekstremt langsomme rotasjon. Vindene ved overflaten er langsomme og beveger seg bare et par kilometer i timen, men på grunn av den høye tettheten i atmosfæren ved overflaten utøver de en betydelig kraft mot hindringer og transporterer støv og små steiner over overflaten. Dette alene ville gjort det vanskelig for et menneske å gå på overflaten (om vi et øyeblikk ser bort fra varmen og fraværet av oksygen).<ref name="Moshkin" />

Over det tette laget av CO₂er det et permanent dekke av tykke skyer som hovedsakelig består av [[svoveldioksid]] og [[svovelsyre]]dråper.<ref name="Krasnopolsky" /><ref name="Vladimir" /> Fordi Venus er nærmere solen enn det jorden er, mottar planeten i snitt 93% mer sollys enn jorden, nesten dobbelt så mye.<ref>[http://www.met.sjsu.edu/~cordero/met112/extras/Lectures/oldlectures/Met112lecture2.ppt. “Greenhouse Effect:  Earth and Venus”]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Men ettersom skylaget rundt planeten er så omfattende, reflekteres rundt 75% av alt [[sollys]] tilbake til rommet, og forhindrer direkte observasjoner av overflaten i [[lys|synlig lys]]. Majoriteten av det resterende sollyset absorberes av skyer og atmosfære, slik at bare noen få prosent når ned til selve overflaten, som dermed blir langt svakere opplyst enn overflaten på jorden. For en observatør på Venus ville selve solen være skjult, og vedkommende ville midt på dagen ikke kunne se lenger enn rundt 3km.<ref>[http://www.universetoday.com/36871/clouds-on-venus/# Clouds on Venus - Universe Today]</ref> Sterke vinder på opp mot 300&nbsp;km/t øverst i skylaget beveger seg rundt hele planeten hver fjerde til femte venusdag.<ref name="Rossow1990" /> Vindene beveger seg opptil 60&nbsp;ganger så raskt som planeten roterer, mens jordens raskeste vinder kun beveger seg 10&ndash;20 % av jordens rotasjonshastighet.<ref name="science328" />

Overflaten er effektivt [[isoterm]]isk; den holder en jevn temperatur ikke bare mellom dag og natt, men også mellom ekvator og polene.<ref name="nssdc" /><ref name="Lorenz2001" /> Planetens minimale [[aksehelning]] (mindre enn tre grader sammenlignet med jordens 23 grader) minimaliserer også [[årstid|sesongmessige]] temperaturvariasjoner.<ref name="årstid" /> Den eneste merkbare variasjonen i temperaturen skjer i høyden. I 1995 avbildet [[Magellan (romsonde)|Magellan-sonden]] en svært reflekterende substans på toppen av de høyeste fjelltoppene som hadde flere likhetstrekk med [[snø]]en vi har på jorden. Denne substansen ble dannet i en prosess som ligner måten snø dannes på, men ved en langt høyere temperatur. Da stoffet er for flyktig til å kondensere ved overflaten steg den i gassform til kjøligere, høyereliggende områder hvor den falt som nedbør. Det er ukjent hva dette stoffet er, men spekulasjonene går i retning [[tellur]] eller blysulfid ([[blyglans]]).<ref name="Otten" />

Skyene er i stand til å produsere [[lyn]] liksom skyene på jorden.<ref name="Russell2007" /> Etter at [[Venera-programmet|Venera-sondene]] oppdaget tordenlignende skrall, ble det ført diskusjoner om disse skyldes tordenvær med tilhørende lyn. I 2006&ndash;07 oppdaget [[Venus Express]] elektromagnetiske elektronbølger, kjennetegnet på lyn. Fenomenet oppstår med ujevne mellomrom, og er typisk for væraktivitet. Lynutladninger skjer minst halvparten så hyppig som på jorden.<ref name="Russell2007" /> I 2007 oppdaget Venus Express-sonden at en stor dobbel [[polarvirvel|atmosfærisk virvel]] finnes ved planetens sydpol.<ref name="Eric2007" /><ref name="Staff2007" />