Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

===Fossespekulasjonene===
Norske elver er ofte eid av privatpersoner. Den som eier grunnen ved elvebreddene eier også en tilsvarende stor del av elven. Dette i motsetning til resten av Europa der de farbare elvene fra gammelt av var fellesskapets eiendom. Privat [[eiendomsrett]] til en elv vil også bety at den kan selges som annen fast eiendom.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 28.]]</ref>

I tiden fra rundt 1890 til 1914 var tiden for de store fossespekulasjonene. Spekulanter som ikke hadde til hensikt å bygge ut kraftverker, kunne kjøpe vannfall for senere å selge disse med stor fortjeneste til en reel vannkraftutbygger. Dette kunne skje i flere ledd. Spekulasjon i oppkjøp av fallrettigheter kunne føre til begrenset produktiv utnyttelse.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 37.]]</ref>

I mars 1906 stod det i [[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]] (ikke det samme som dagens [[Verdens Gang|VG]]) et stort oppslag om en påstått utenlandsk konspirasjon for å kjøpe all tilgjengelig norsk vannkraft for spekulasjon. Det ble påstått at agenter for utenlandske kapitalinteresser streifer rundt i landet for å kjøpe vannfallrettigheter. Imidlertid ført alle sporene til samme sted, nemlig en krets av svenske finans- og industriinteresser, i tillegg til Sam Eyde og [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Wallenberg]].<ref>[[#SK|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 41.]]</ref>

Stortingsrepresentant [[Gunnar Knudsen]] foreslo i Stortinget i 1892 at staten skulle kjøpe vannfallrettigheter. Knutsen argumenterte med at vitenskapen på dette tidspunkt med sikkerhet kunne fastslå at elektrisitet ville kunne brukes til industri, [[jernbane]], belysning og fremstilling av metaller. [[Kull]] var på denne tiden energikilde for til slike formål og måtte importeres, om da landet isteden kunne utnytte egne kraftkilder ville dette være av stor samfunnsøkonomisk betydning. Statlig oppkjøp av fallrettigheter skulle også forhindre spekulasjon.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 37-38.]]</ref>

I debatten ble det drøftet å bygge opp lokal småindustri basert på vannkraft, eller om en skulle la store kapitalinteresser, da mest sannsynlig utenlandske, etablere vannkraftverker og industri. Oppkjøp av vannkraft for fremtidig elektrifisering av jernbanen var det politisk enighet om.<ref>[[#SK|Lars Thue:''Statens kraft 1890-1947'' side 45-46.]]</ref>