Redigerer Valg i Norge (avsnitt)

== System ==
{{Hoved|Valgordning i Norge}}
Da Norge avholder valg på flere administrative nivåer er det også muligheter for flere valgordninger. I hovedsak er dog systemene like. Norges valgsystem for Stortinget baseres på [[Forholdstallsvalg|forholdstallsvalg i flermannskretser]] (også kalt proporsjonal representasjon) og en [[åpen liste|åpen partiliste]]. Valgkretsene i Norge er inndelt etter den vanlige administrative inndelingen, altså ved fylkesgrenser og kommunegrenser. Hvor mange mandater hver valgkrets skal ha er festet ved lov og avhenger av innbyggertallet i de respektive valgkretsene. Ved stortingsvalg er det også slik at størrelsen på fylkene er med i vurderingen av antall mandater til fylkene og dette revurderes hvert åttende år.

<ref name=reg2014>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nb/tema/valg-og-demokrati/valgportalen-valg-no/valgordningen1/valgordningen/id456636/#1|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk|besøksdato=20. april 2015|utgivelsesdato=7. juli 2014|forfatter=Valgportalen valg.no|språk=norsk}}</ref> Et valgsystem kan i enkelhet inndeles i to trekk; (1) ''[[mandatfordeling]]'' og (2) ''[[kandidatkåring]]''. Utregningen for mandatfordelingen gjøres gjennom [[Sainte-Laguës metode|Sainte-Laguës modifiserte metode]], utformet av [[André Sainte-Laguë]] med første deletall som 1,4 og ikke 1 som metoden opprinnelig la til grunn. Dette gjelder for både stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg, men sistnevnte benytter ikke stemmer direkte, men ''[[listestemme]]r''. Denne metoden baserer seg på kvotienter, altså stemmetallet til et parti dividert med et gitt deletall. 

Etter at mandatene er fordelt på partier/lister og på valgkretser skal det gjøres en kandidatkåring. Dette innebærer å vurdere hvem fra partiet som skal få de tildelte mandatplassene. I sin enkleste form får de øverste fem kandidatene på partilisten plass hvis partiet er tildelt fem mandater. I Norge er det imidlertid mulig med [[Valg i Norge#Listepreferanser|listepreferanser]]. Dette innebærer at man kan endre rekkefølgen på kandidatene på listen til partiet/gruppen de stemmer på, eller gi [[personstemme]]r til enkeltkandidater. Førstnevnte kalles rangering og brukes ved stortingsvalg. Sistnevnte med personstemmer brukes ved lokalvalg. I tillegg til mandatfordeling og kandidatkåring har stortingsvalg to tillegg som ikke finnes ved lokalvalg: [[utjevningsmandat]] og [[sperregrense]].

=== Valgkretser ===
{| class="wikitable" style="float: right; margin-left: 1em; margin-right: 1em; font-size: 84%; color:black; width:auto; max-width: 50%;" cellspacing="5"
|-
! Type !! Antall<br />valgkretser !! Kilde
|-
|[[Stortingsvalg]] ||colspan="2"| 19
|-
|[[Fylkestingsvalg]] || 18 || <ref>{{Kilde www|utgiver=[[Lovdata.no]]|utgivelsesdato=1992|url=http://lovdata.no/all/tl-19920925-107-001.html#3|tittel=Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde. Kommunal og fylkeskommunal planlegging. § 3-2|besøksdato=22. juni 2011|språk=norsk}}</ref>
|-
|[[Kommunevalg]] || 422 ||
|-
|[[Sametingsvalg]] || [[Samiske valgkretser|7]]|| <ref name="samisk13" group="n" />
|-
|[[Kirkevalg]] || 11 / 1235 || <ref name=valgkretskirke>{{Kilde www|url=http://www.kirken.no/index.cfm?event=doLink&famId=5013|tittel=I år er det mer enn ett valg!|besøksdato=25. juni 2011|språk=norsk|utgiver=Kirken.no|utgivelsesdato=3. september 2001}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
|}
[[Fil:Valgkretser til Sametinget.svg|thumb|[[Samiske valgkretser|Valgkretsene ved]] [[Sametingsvalg]]
{{Legend|#FF0000|Østre valgkrets}}
{{Legend|#FF9C00|Ávjovári valgkrets}}
{{Legend|#FFE500|Nordre valgkrets}}
{{Legend|#92EC00|Gáisi valgkrets}}
{{Legend|#00A08A|Vesthavet valgkrets}}
{{Legend|#1F1AB2|Sørsamisk valgkrets}}
{{Legend|#8805A8|Sør-Norge valgkrets}}]]
[[Valgkrets]]ene ved Stortingsvalg følger Norges generelle [[administrativ inndeling|administrative inndeling]] ved bruk av [[fylke (Norge)|fylkene]] som valgkretser. Ved kommune- og fylkestingsvalg brukes tilsvarende kommunene og fylkene som valgkretser. 

Fra 2005 har det blitt valgt 169 representanter til Stortinget. Av disse velges 150 som [[distriktsrepresentant]]er og 19 som [[utjevningsrepresentant]]er. Hvert fylke har ett utjevningsmandat til fordeling blant de partiene som kom over [[sperregrense]]n og som ble underrepresentert ved mandatfordelingen. Stortingsrepresentantene blir fordelt mellom fylkene med en formel hvor en innbygger teller ett poeng og en kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette blir deretter delt på antall distriktsrepresentanter (150). Denne ordingen er for å sikre representasjonen til fylker med svakt befolkningsgrunnlag og gjør at det i 2009 var 19 007 stemmer bak hver Oslorepresentant, mens tilsvarende tall for Finnmark var 7419 stemmer.<ref>{{Kilde www|utgiver=Stortinget.no|url=http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/|tittel=Stortingsvalg|besøksdato=4. juli 2011}}</ref><ref>{{Kilde www|utgiver=Stortinget.no|url=http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Valgstatistikk/Stemmer-bak-mandater/|tittel=Stemmer bak mandater|besøksdato=4. juli 2011|språk=norsk}}</ref> Denne ordningen har høstet kritikk fra [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE).<ref>{{Kilde www|url=http://e24.no/makro-og-politikk/det-norske-valgsystemet-faar-internasjonal-kritikk/21601257|tittel=Det norske valgsystemet får internasjonal kritikk|besøksdato=28. mars 2015|utgivelsesdato=7. september 2013|utgiver=E24|byrå=NTB|språk=norsk}}</ref> Fordelingen av [[Mandatfordeling på fylker|mandater per fylke]] blir justert hvert åttende år som følge av befolkningsendringer, neste gang i forkant av stortingsvalget i 2021 basert på befolkningstallene fra 1. januar 2020. Da arealet står fast vil befolkningsutviklingen få større betydning med mindre systemet forandres.<ref>{{Kilde www|utgiver=Trønder-Avisa|url=http://www.t-a.no/nyheter/politikk/article137700.ece|tittel=Storbyene tar makta|besøksdato=4. juli 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111204181524/http://www.t-a.no/nyheter/politikk/article137700.ece|arkivdato=2011-12-04}}</ref>

Mandatfordelingen ved stortingsvalgene i [[Stortingsvalget 2013|2013]] og [[Stortingsvalget 2017|2017]]: 
{|
|[[Østfold]] ||align="right"| 9 mandater ||style="width:25px;"| || [[Rogaland]] ||align="right"| 14 mandater
|-
|[[Akershus]] ||align="right"| 17 mandater || || [[Hordaland]] ||align="right"| 16 mandater
|-
|[[Oslo]] ||align="right"| 19 mandater || || [[Sogn og Fjordane]] ||align="right"| 4 mandater
|-
|[[Hedmark]] ||align="right"| 7 mandater || || [[Møre og Romsdal]] ||align="right"| 9 mandater
|-
|[[Oppland]] ||align="right"| 7 mandater || || [[Sør-Trøndelag]] ||align="right"| 10 mandater
|-
|[[Buskerud]] ||align="right"| 9 mandater || || [[Nord-Trøndelag]] ||align="right"| 5 mandater
|-
|[[Vestfold]] ||align="right"| 7 mandater || || [[Nordland]] ||align="right"| 9 mandater
|-
|[[Telemark]] ||align="right"| 6 mandater || || [[Troms]] ||align="right"| 6 mandater
|-
|[[Aust-Agder]] ||align="right"| 4 mandater || || [[Finnmark]] ||align="right"| 5 mandater
|-
|[[Vest-Agder]] ||align="right"| 6 mandater || ||align="right"| Herav utjevningsmandater&nbsp; || 19 mandater
|}

Til fylkestingene og kommunestyrene er det også regler for hvor mange de skal være. I [[kommuneloven|Kommunelovens § 7]] står det følgende lovverk for kommunestyrets og fylketingets sammensetning:

{| class="wikitable" style="font-size: 85%; padding: 5px;"
|-
!colspan="2"| Kommunestyrevalg !!colspan="2"| Fylkestingsvalg
|-
! Innbyggertall !! Antall representanter !! Innbyggertall !! Antall representanter
|-
| Ikke over 5 000 || minst 11 || ikke over 150 000 || Minst 19
|-
| over 5 000, men ikke over 10 000 || minst 19 || over 150 000, men ikke over 200 000 || minst 27
|-
| over 10 000, men ikke over 50 000 || minst 27 || over 200 000, men ikke over 300 000 || minst 35
|-
| over 50 000, men ikke over 100 000 || minst 35 || over 300 000 || minst 43
|-
| over 100 000 || minst 43 || || 
|}

Også valget av [[Sametinget]] og kirkerådene er inndelt i valgkretser. Det er 7 [[samiske valgkretser]] i Norge. Ved Kirkevalg velges det representanter til de 1258 [[menighetsråd]]ene og de 11 [[bispedømmeråd]]ene.<ref name=kirkenvalg2015 />

=== Sperregrense ===
I Norge kalles «[[sperregrensen]]» det prosentnivået politiske partier på Stortinget trenger for å få tilgang til fordelingen av [[utjevningsmandat]]er ved stortingsvalg. Vanligvis er sperregrensen det prosentnivået det kreves for å komme inn i parlamentet overhodet, men på Stortinget er det altså mulig å være representert uten å ha over det respektive prosentnivået. Sperregrensen i Norge er på 4 % som definert i Grunnloven.<ref>{{Kilde www|url=http://lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#59|tittel=Grunnloven § 59 ledd 4|utgiver=Lovdata.no|språk=dansk}}</ref> Forskjellen på hvorvidt en kommer over eller under grensen kan være meget avgjørende, sist vist med [[Venstre]]s fall fra [[stortingsvalget 2005]] til [[Stortingsvalget 2009|2009]] da Venstre falt under sperregrensen og gikk samtidig ned fra å ha 10 til å ha 2 [[stortingsrepresentanter]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet |utgivelsesdato=2011 |url=http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2009/bs5.html |tittel=Landsoversikt - Stortingsvalget 2009 |besøksdato=28. juni 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090926023445/http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2009/bs5.html |arkivdato=2009-09-26 }}</ref> Et annet eksempel er fra [[stortingsvalget 2001]] da [[Steinar Bastesen]] fra [[Kystpartiet]] kom inn på Stortinget med bare 1,7 % på landsbasis, men 10,9 % av stemmene i [[Nordland]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/00/01/10/nos_stortingsvalg/tab/4.html|utgiver=SSB|forfatter=SSB|utgivelsesdato=2001|språk=norsk|tittel=Stortingsvalget 2001. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste1 og kommune. Prosent1. Prosent. Kommune.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=6345|tittel=Bastesen brukte 1,2 mill. i strid med reglene|besøksdato=28. juni 2011|språk=norsk|utgiver=Verdens Gang|utgivelsesdato=10. februar 2003}}</ref>

Sperregrensen gjelder ikke ved fordelingen av de 150 [[distriktsrepresentant]]ene.<ref name="sperre2002" group="n">Et forslag om å innføre en sperregrense på fire prosent også for distriktsmandater ble avvist av Stortinget i mai 2003. Se [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=25144 Innst. S. nr. 205 (2002–2003) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Gunnar Halvorsen om endring av Grunnloven §&nbsp;59] og [http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/1999-2000/Dok12-19992000.pdf forslag 10, side 33]. Et lignende forslag ble igjen fremmet av [[Gunnar Halvorsen]] i 2004, der det ble foreslått unntak fra kravet om fire prosent oppslutning på landsbasis for partier som har oppnådd en oppslutning på minst 12 prosent i et fylke. Stortinget [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=35205 forkastet dette forslaget i  mai 2007]. Se også [http://www.stortinget.no/dok12/2003/pdf/dok12-200304-020.pdf Stortingsdokumentet fra 2003 (PDF)]</ref> I praksis gjelder det likevel en sperregrense ved tildeling av distriktsrepresentanter ettersom [[divisor]]en ved tildeling av
førstemandatet er 1,4 og ikke 1 ([[St. Laguës metode|St. Laguës]] modifiserte metode). Dette for å hindre et for fragmantert partistruktur som vanskeliggjør styringsdyktige regjeringsalternativer.<ref>[[Arne Fliflet]]: ''Grunnloven med kommentarer'' (Universitetsforlaget, 2005) s. 265.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/upload/kilde/smk/hdk/2004/0001/ddd/pdfv/212674-ohrn,_karl-georg.pdf|tittel=Individuell høringsuttalelse til maktutredningen|besøksdato=28. juni 2011}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Utjevningsmandater ===
[[Fil:Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet).jpg|thumb|upright|[[Per Olaf Lundteigen]] (Sp) ble ved [[stortingsvalget 2009]] innvalgt som utjevningsmandat fra Buskerud.{{Byline|Senterpartiet}}]]
{{Utdypende artikkel|Valgordningen i Norge#Utjevningsmandat}}
Likt resten av [[Skandinavia]] har [[Norge]] de siste årene fordelt såkalte [[utjevningsmandat]]er til forskjell fra distriktsmandatene på de [[Liste over politiske partier i Norge|politiske partiene]] representert på [[Stortinget]].<ref name=utjevn2001>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2001/nou-2001-03/7/9.html?id=363251|tittel=NOU 2001: 03 - Velgere, valgordning, valgte: ''6.9 Utjevningsmandater''|besøksdato=27. juni 2011|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|format=NOU|utgivelsesdato=2001|språk=norsk}}</ref> I [[NOU|Norges offentlige utredning]] av 2001 forklares det at «formålet med utjevningsmandatene er å sikre en forholdsmessig fordeling av mandatene på de politiske partiene».<ref name=utjevn2001 /> For å gi en tilnærmet [[proporsjonalitet|proporsjonal]] fordeling av stemmenes tyngde regnes det ut hvor mange mandater hvert parti ville fått dersom hele landet var én valgkrets. De partiene som har fått flere mandater enn den nasjonale oppslutningen skulle tilsi beholder disse, mens de som har fått færre får tildelt utjevningsmandater etter samme prinsipp som for distriktsmandatene i et fylke. De 19 utjevningsmandatene fordeles først [[Valgordningen_i_Norge#Fordeling_til_partiene|mellom partiene]] og deretter [[Valgordningen_i_Norge#Geografisk_fordeling|ett til hvert fylke]].

Ordningen ble innført i [[1989]], da med åtte utjevningsmandater til forskjell fra dagens 19 (innført i 2005).<ref>Se 
[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=6783 Dok. nr. 10 (1983-1984) forslag nr. 5 (side 8-10), Innst. S. nr. 175 (1987-1988)]</ref><ref>Se http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/1999-2000/Dok12-19992000.pdf Dokument nr. 12:7 (1999–2000) (side 17), Innst. S. nr. 209 (2002–2003)] og [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=25141 forslag fra] [[Gunnar Skaug]], [[Carl I. Hagen]], [[Einar Steensnæs]], [[Jan Petersen]], [[Kristin Halvorsen]] og [[Lars Sponheim]] om endringer av Grunnloven §§&nbsp;50, 53, 57, 58, 59, 61, 62, 63 og ny §&nbsp;82. (Valgordningen).</ref> Det ble da også spesifisert i [[Norges Grunnlov|grunnloven]]s § 59 at utjevningsmandater kun skal tildeles de partiene som på landsbasis får over fire prosent av stemmene (populært kalt «[[sperregrensen]]»).<ref>{{Kilde www|tittel=Norges Grunnlov|utgivelsesdato=2003|url=http://lovdata.no/all/tl-18140517-000-004.html#59|kommentar=§59 ledd 5|besøksdato=27. juni 2011}}</ref> Det er imidlertid ingen sperregrense for utdelingen av distriktrepresentantene (de resterende 150 stortingsrepresentantene), hvilket gjør sperregrensen i Norge til noe litt ulikt andre lands sperregrenser der sperringen gjelder alle representanter.<ref name="sperre2002" group="n" />

Ordningen med utjevningsmandater kan medføre at et parti som oppnår lav oppslutning i et fylke likevel mottar et utjevningsmandat der på grunn av oppslutningen i resten av landet. Eksempelvis fikk [[Venstre]] ved [[Stortingsvalget 2005|valget i 2005]]  5,9 % av stemmene på landsbasis og i alt 10 mandater, hvorav fire utjevningsmandater. Et av Venstres utjevningsmandater gikk til Finnmark, hvor representanten [[Vera Lysklætt]] ble valgt inn selv om partiet i fylket kun mottok 826 stemmer, eller 2,2 % av stemmene. Med andre ord ble Lysklætt innvalgt av Venstres velgere i andre fylker enn Finnmark da partiet hadde et stort antall reststemmer i det sentrale østlandsområdet som virket inn her. [[Høyre]] mottok til sammenligning 3<small>&nbsp;</small>439 stemmer i Finnmark, en oppslutning på 9,3 % og fikk ikke mandat.<ref>Se [http://www.regjeringen.no/krd/html/valgresultat2005/bs4_20.html Regjeringen.no: Valgresultatet for Finnmark]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} og [http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/09/13/443224.html Dagbladet 13. september 2005].</ref> Utdelingen av utjevningsmandatene gjøres av [[Riksvalgstyret]].<ref>{{Kilde www|utgiver=Lovdata.no|utgivelsesdato=2005|url=http://lovdata.no/all/tl-20020628-057-011.html#11-6|kommentar=§ 11-6|tittel=Fordelingen av utjevningsmandatene på partiene og valgdistriktene ved stortingsvalg|forfatter=Valgloven|besøksdato=27. juni 2011}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Kampanjer/valgportal/valgmedarbeidere/Valghandbok/Valghaandbok_bokmal_samlet_versjon_190809.pdf|tittel=18.4Riksvalgstyrets fordeling av utjevningsmandatene|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet|utgiver=Forfattere av Valghåndboken|språk=norsk}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Utregning av mandatfordeling ===
{{Hoved|Sainte-Laguës metode}}
Det finnes mange måter å regne ut hvor mange mandater hvert politisk parti skal få. I Norge brukes en modifisert utgave av [[Sainte-Laguës metode]] der den første [[divisor]]en er endret fra 1 til 1,4. Metoden fungerer slik at antall stemmer til hvert parti divideres på 1,4 for så å gi det første mandatet til det partiet som etter første dividering har høyest tall. Videre deles stemmetallet på 3, så 5, så 7 osv. Etter at stemmetallet er delt på 1,4 finner en ut hvilket tall som er høyest. Nedenfor er listet hvordan denne metoden ga mandater i valgkretsen [[Oslo]] ved stortingsvalget i 2017.<ref>{{Kilde www|utgiver=Regjeringen.no|utgivelsesdato=2009|url=http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2009/bs4_3.html|tittel=Resultater for Oslo av Stortingsvalget 2009|besøksdato=28. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20111024163455/http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2009/bs4_3.html|arkivdato=2011-10-24}}</ref> Det første mandatet gikk til Ap. Det neste mandatet utregnes ved å se hvilket parti har høyest tall, etter at det første mandatet er utdelt (og dermed er det øverste tallet til Ap ikke lenger med i beregningen). Det nest høyeste tallet er å finne hos Høyre, som er både høyere enn Aps neste tall og de andre partienes tall.

Denne metoden benyttes også til fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. I førstnevnte er det stemmesedler som telles og fordeles, akkurat som i stortingsvalg, men i kommunestyrevalg er det annerledes. Siden man kan gi personstemmer til kandidater fra andre lister ved kommunestyrevalg (se [[Valg i Norge#Listepreferanser|listepreferanser]]) må også hver stemme fra en velger kunne deles opp slik at personstemmer til flere partier blir vurdert. Dette foregår ved å gi hver velger et antall listestemmer som tilsvarer antallet kommunestyrerepresentanter som skal velges inn i det aktuelle kommunestyret. Det er derfor listestemmer fordeles med metoden forklart under, og ikke stemmesedlene i kommunestyrevalg.

{| class="wikitable" style="font-size:85%;" width="100%"
|-
! colspan="9" align="center"| Fordelingen av [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|stortingsrepresentanter fra Oslo]] ved [[Stortingsvalget 2017|stortingsvalget i 2017]]
|-
! Deletall !! [[Arbeiderpartiet|Ap]] !! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] !! [[Rødt|R]] !! [[Miljøpartiet De Grønne i Oslo|MDG]] !! [[Kristelig Folkeparti|KrF]] !! [[Venstre|V]] !! [[Høyre|H]] !! [[Fremskrittspartiet|FrP]]
|- bgcolor="lightblue"
| ''Stemmer til partiet'' || 104 089 || 34 052 || 23 083 || 21 853 || 7 843 || 30 933 || 97 085 || 35 037
|-
| 1,4 || 74 349 ('''1''') || 24 323 ('''6''') || 16 488 ('''10''') || 15 609 ('''11''') || 5 602 || 22 095 ('''7''') || 69 346 ('''2''') || 25 026 ('''5''')
|-
| 3 || 34 696 ('''3''') || 11 351 ('''16''') ||  7 694
|  7 284
|  || 10 311 ('''18''') || 32 362 ('''4''') || 11 679 ('''14''')
|-
| 5 || 20 818 ('''8''') || 6 810 ||  ||  ||  ||  6 187
| 19 417 ('''9''') || 7 007
|-
| 7 || 14 870 ('''12''') ||  ||  ||  ||  ||  || 13 869 ('''13''') || 
|-
| 9 || 11 565 ('''15''') ||  ||  ||  ||  ||  || 10 787 ('''17''') || 
|-
| 11 || 9 463 ||  ||  ||  ||  ||  ||  8 826 ('''19u''')
| 
|-
| 13 || ||  ||  ||  ||  ||  ||  7 468
| 
|-
|colspan="9"|
|-
| Sum (totalt 19 mandater) || 5 mandater || 2 mandater || 1 mandater || 1 mandater || 0 mandat || 2 mandat || 6 mandater || 2 mandater
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| Prosent av stemmene<ref name="hundre" group="n">Summen av disse prosentpoengene er ikke 100 % da noen mindre partier fikk noe oppslutning.</ref> || 28,4 || 9,3 || 6,3 || 6,0 || 2,1 || 8,4 || 26,4 || 9,5
|-
| Prosent av mandatene<ref name="hundre" group="n" /> || 26,3 || 10,5 || 5,3 || 5,3 || 0,0 || 10,5 || 31,6 || 10,5
|}
<div style="font-size:85%;">
* Tallet i parentes og fet skrift er mandatnummeret.
* Høyre fikk Oslos utjevningsmandat.Hadde utjevningsmandatet i stedet vært et vanlig distriktsmandat ville mandatet gått til Arbeiderpartiet som hadde den største restkvotienten (9 463).</div>

=== Listepreferanser ===
I Norge foregår det både valg av lister (partier/grupper) og valg av kandidater til disse listene. Førstnevnte er den mest kjente prosessen som består i å velge en stemmeseddel som har det aktuelle partiet for en velger. Da det imidlertid også går an for velgere i Norge ved både stortingsvalg og lokalvalg å påvirke hvilke kandidater innenfor en liste som blir valgt er det et system som kalles [[åpen liste]] eller listepreferanse. Dette foregår på tre ulike måter for henholdsvis stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. Hovedtrekkene er listet nedenfor. Les mer under artikkelen om [[Valgordning i Norge|valgordningen i Norge]].<ref name=reg2014 />

* ''Stortingsvalg:'' Her har velgeren mulighet til både å stryke kandidater fra den aktuelle listen og rangere i en ønsket rekkefølge. Dette gjør at velgeren har muligheten til å endre rekkefølgen på kandidatene fullstendig, men for at dette skal ha noen effekt på valget må over halvparten av velgerne til denne listen gjøre den samme endringen. Hvis dette skjer overstyrer altså velgerne partiets ønskede rangering av sine kandidater. Dette har aldri skjedd i praksis.<ref name=reg2014 />
* ''Fylkestingsvalg:'' Her har velgeren mulighet til å gi [[personstemme]]r. Dette gjøres ved å sette et merke, kryss eller lignende ved siden av kandidatens navn. Det er begrensninger på hvor mange personstemmer en kan gi. For at kandidaten som mottar personstemmer skal rykke opp på listen må antall personstemmer tilsvare minst 8 % av det totale stemmeantallet gitt til den aktuelle listen i valgkretsen.
* ''Kommunestyrevalg:'' Som i fylkestingsvalg har velgeren også her mulighet til å gi personstemmer. I tillegg kan velgeren gi personstemmer til kandidater fra andre lister enn den listen velgeren opprinnelig har valgt. Dette gjør imidlertid at stemmen til partiet veier mindre enn en annen stemme fra en velger som ikke gir personstemmer til kandidater fra andre lister. Partier kan forhåndskumulere sine øverste kandidater og dermed gi personstemmer tilsvarende 25 % av det totale stemmeantallet til listen i valgkretsen. Dette antallet legges så sammen med antall personstemmer fra velgerne og følgelig skapes en rangering.