Redigerer Valdresrose (avsnitt)

=== Ny driftsform, overflødige låver, mulig vern ===
[[Fil:Valdresrose 05.jpg|miniatyr|{{byline|Oddvin Almenning}}]]
Fra rundt 1950 bygges det ikke lenger store låver. Dagens gårdsdrift har gjort de gamle enhetslåvene uhensiktsmessige som driftsbygninger, og mange av dem forfaller. 

[[Norsk institutt for kulturminneforskning|Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)]] drev i perioden 1997–2000 et nasjonalt forskningsprosjekt med tema «Norske uthus 1850–1950 – Enhetslåven.» Prosjektet førte blant annet til begynnelsen på en nasjonal oversikt over enhetslåvene. Meningen var at en slik oversikt kunne danne grunnlag for et systematisk vern.<ref>{{Kilde bok|tittel=Røde låver : alt under ett tak, NIKU-seminar om enhetslåven|etternavn=Risåsen|fornavn=Geir Thomas (red.)|utgiver=NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning|år=2000|isbn=8242611734|utgivelsessted=|side=4|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Flere aktører innen [[Kulturminneforvaltningen i Norge|kulturminneforvaltningen]] arbeider med vern av driftsbygninger på gårder, men arbeidet har i stor grad vært konsentrert om bygninger fra før 1900. Riksantikvarens kontrollregistreringer av [[SEFRAK]]-registrerte hus gjelder også bygninger eldre enn 1900. På landsbasis er enkelte låver fredet som del av gårdstun og anlegg, men per 2000 var ingen av enhetslåvene særskilt fredet gjennom [[Kulturminneloven|lov om kulturminner]].