Redigerer Urgermansk (avsnitt)

==== Før-urgermansk ====
Dette språktrinnet startet med at det utviklet seg en dialekt, kanskje mens før-urgermansk fremdeles var del av den urindoeuropeiske dialektfloraen. Det inneholdt mange nyvinninger som i varierende grad var felles med andre indoeuropeiske språkgreiner, antakelig på grunn av geografisk kontakt. Det ville vært gjensidig språkforståelse med andre dialekter i en periode. Før-urgermansk utviklet seg allikevel i sin egen retning, enten det var som dialekt eller språk.
{| class="wikitable"
|'''Sammenfall av det som var [[Palatovelarer|palatovelare]] og [[Velarer|velare]] [[plosiver]]''' i UIE («[[Kentumspråk|kentumisering]]»):{{Sfn|Ringe|2006|p=88ff}}

* /ḱ/ > /k/ — urindoeuropeisk (UIE) ''*ḱm̥tóm'' «hundre» > ''*km̥tóm'' > urgermansk ''*hundą'' «hundre»
* /ǵ/ > /g/ — UIE ''*wérǵom'' «arbeid» > ''*wérgom'' > urgerm. ''*werką''
* /ǵʰ/ > /gʰ/ — UIE ''*ǵʰh₁yéti'' «å gå» > ''*gʰh₁yéti'' > urgerm. ''*gāną''
* Den faktiske uttalen av palatovelarene og velarene kan ikke rekonstrueres. Det kan hende at «palatovelarene» egentlig var rene velarer, og at «velarene» ble uttalt enda lengre bak ([[Postvelarer|postvelart]] eller [[Uvularer|uvulart]]). Dermed kan det være mer nøyaktig å si at, for eksempel /k/ > /ḱ/ (se f. eks. Ringe 2006, s. 87). Noen{{Hvem}} hevder også at palatovelarene og velarene ikke hadde ulik uttale i UIE. Se [[Kentumspråk|kentum-]] og [[satemspråk]].
|-
|'''[[Epentese|Innskudd]] av /u/''' foran [[stavelsesbærende]] [[Sonorant|sonoranter]]:{{Sfn|Ringe|2006|p=81ff}}

* /m̥/ > /um/ — UIE ''*ḱm̥tóm'' «hundre» > ''*kumtóm'' > urgerm. ''*hundą'' «hundre»
* /n̥/ > /un/ — UIE ''*n̥tér'' «inni» > ''*untér'' > urgerm. ''*under'' «blant»
* /l̥/ > /ul/ — UIE ''*wĺ̥kʷos'' «ulv» > ''*wúlkʷos'' > urgerm. ''*wulfaz'' «ulv»
* /r̥/ > /ur/ — UIE ''*wŕ̥mis'' «orm» > ''*wúrmis'' > urgerm. ''*wurmiz'' «orm, slange»
|-
|'''Innskudd av /s/''' der to [[Dentaler|dentale]] konsonanter sto sammen som følge av at en rot sluttet på dental, og den etterfølgende endelsen startet på dental.{{Sfn|Ringe|2006|p=87-88}} Dette skjedde allerede i UIE.

* Denne typen sekvens ble nå /TsT/ > /ts/ > /ss/ — UIE ''*wid-tós'' «kjent» (uttalt /widstos/) > ''*witstós'' > ''*wissós'' > urgerm. ''*(ga)wissaz'' «viss, sikker»
|-
|'''[[Geminering|Lange konsonanter]] ble forkortet''' etter en konsonant eller lang vokal.{{Sfn|Ringe|2006|p=88}}

* UIE ''*káyd-tis'' «det å rope» (uttalt /káydstis/) > ''*káyssis'' > ''*káysis'' > urgerm. ''*haisiz'' «kommando»
|-
|'''Lange vokaler som står i [[utlyd]]''' blir forlenget til «veldig lange» ([[Mora (lingvistikk)|trimoraiske]]) vokaler (i eksemplene under skrevet som ''o'' med [[Cirkumfleks|sirkumfleks]]: ''ô'').{{Sfn|Ringe|2006|p=74}}

* UIE ''*séh₁mō'' «frø» > ''*séh₁mô'' > urgerm. ''*sēmô''
|-
|'''Tap av [[Laryngalteorien|laryngaler]]''', fonemisering av [[Allofon|allofonene]] til /e/:{{Sfn|Ringe|2006|p=70-74}}

* Laryngaler i framlyd går tapt foran konsonant — UIE ''*h₁dónt-'' «tann, akk.» > ''*dónt-'' > urgerm. ''*tanþ-''
* Laryngaler går tapt foran vokaler:
** /h₁V/ > /V/ — UIE ''*h₁ésti'' «er» > ''*ésti'' > urgerm. ''*isti''
** /h₂e/ > /a/, /h₂V/ > /V/ ellers — UIE ''*h₂énti'' «på overflaten, foran» > (med forskjøvet trykk) ''*antí'' > urgerm. ''*andi'' «i tillegg»
** /h₃e/ > /o/, /h₃V/ > /V/ ellers — UIE ''*h₃érō'' «ørn» > ''*órô'' > urgerm. ''*arô''
* Laryngaler går tapt etter vokaler, men forlenger den foregående vokalen:  /VH/ > /Vː/ — UIE ''*séh₁mō'' «frø» > *''sēmô'' > urgerm. ''*sēmô''
** To vokaler som dermed blir [[Hiatus (fonetikk)|stående sammen]] trekkes sammen til én trimoraisk vokal (her skrevet med sirkumfleks) — UIE ''*-oHom'' «genitiv flertall» > ''*-ôm'' > urgerm. ''*-ǫ̂''
** I utlyd forblir de resulterende lange vokalene forskjellige fra (kortere enn) de trimoraiske vokalene som ble dannet av utlydende lange UIE-vokaler — UIE ''*-oh₂'' «tematisk 1. pers ent.» > urgerm. ''*-ō''
* Laryngaler går ikke tapt mellom konsonanter.
|-
|'''[[Cowgills lov]]''':{{Sfn|Ringe|2006|p=68-69}} /h₃/ (og muligens /h₂/) styrkes til /g/ mellom en [[Sonanter|sonant]] og /w/ — UIE ''*n̥h₃mé'' «oss to» > ''*n̥h₃wé'' > ''*ungwé'' > urgerm. ''*unk''
|-
|'''Gjenværende laryngaler erstattes av vokaler''':{{Sfn|Ringe|2006|p=79}} /H/ > /ə/ (og deretter > /a/) — UIE ''*ph₂tḗr'' «far» > ''*pətḗr'' > urgerm. ''*fadēr''
|-
|'''Velarer labialiseres''' av etterfølgende /w/.{{Sfn|Ringe|2006|p=90-91}}

* UIE ''*éḱwos'' «hest» > ''*ékwos'' > ''*ékʷos'' > urgerm. ''*ehʷaz''
|-
|'''Labiovelarer mister labialiseringen i kontakt med''' /u/ (eller /un/) og foran /t/.{{Sfn|Ringe|2006|p=92}} Denne regelen fortsatte å være virksom inn i den urgermanske perioden.

* UIE ''*gʷʰénti''- ~ ''*gʷʰn̥tí''- «(det å) drepe, (et) slag» > ''*gʷʰúntis'' > ''*gʰúntis'' > urgerm. ''*gunþiz'' «kamp»
|}