Redigerer Urbaniseringen av Norge (avsnitt)

==Christiania som hovedstad etter 1814==
[[Christiania]] ble hovedstaden i den nye nasjonen Norge i 1814. Dette medførte etablering av en rekke sentrale tjenester for hele landet, på alle områder, administrativt, finansielt og kommersielt. Dette betydde også at byen ble den unge nasjonens kommunikasjonssentrum.

I 1827 ble dampskipet [[DS «Constitutionen»]] satt inn i rute fra den nye hovedstaden og lokaliseringen i bunnen av en trang fjord var ikke lenger en hemsko for utviklingen. Allerede i 1830-årene passerte Christiania Bergen i folketall, og ble landets største by.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/hus-og-hjem/1403-byvekst-og-bygdemiljo.html «Byvekst og bygdemiljø»]. Hentet 23. des. 2016.</ref>

I [[1854]] begynte en prosess som i løpet av de neste 150 år skulle snu opp ned på lokaliseringsfaktorene: Norge fikk sin første [[Hovedbanen|jernbane]]. Sjøen hadde til nå vært viktigste ferdselsvei for langtransport og tungtransport. Landejorda fikk fra nå av utbygd kommunikasjonsårer som etter hvert skulle bli viktigere og raskere enn skipsledene.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]], [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/kommunikasjon-og-kunnskap/1407-landet-bindes-sammen.html «Landet bindes sammen»]. Hentet 23. des. 2016.</ref> Særlig fikk dette betydning for Østlandet, den landsdelen det var enklest å bygge jernbane, og med en raskt voksende hovedstad i sentrum. Kristiania var nå blitt landets største by og hadde passert Bergen i folketall. 

Den sterke folkeveksten i [[Oslo|Christiania]]/[[Aker]] og Oslo 1850–1950 skjedde samtidig med industriveksten i byen. På det meste hadde byen en tredjedel av alle industriarbeidsplasser i Norge. Industrialiseringen skjedde ellers i gamle byer som Trondheim og Bergen (begge med relativt allsidig industri), Stavanger (særlig hermetikk), Skien/Porsgrunn og Drammen (trelast). Typiske industristeder som Rena, Sauda og Kirkenes utgjorde en mindre andel av industrialiseringen i Norge.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101800055|tittel=Nyere byhistorie i Norden: en seminarrapport|forlag=Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø|utgivelsessted=Tromsø|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> Ved overgang fra treskip med seil til dampdrevne jernskip ble Christiania en sjøfartsby hele året og verftene der spilte en viktig rolle. Stedsbundet næringsvirksomhet bidro til fremvekst av mindre tettsteder: Gruvedrift på [[Senja]], [[Ytterøya]] og i [[Kåfjord]] førte til dannelse av midlertidige tettbebyggelser, mens Kongsberg og Røros har bestått etter at gruvedriften ble innstilt. Meierier og annen industri knyttet til landbruket skapte mindre tettsteder som [[Bryne]]. Rundt den kraftkrevende industrien etablert fra rundt 1900 vokste det opp større tettsteder i tildels ubebodde områder for eksempel [[Rjukan]], [[Tyssedal]] og [[Høyanger]].<ref name="nordisk6">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden: det XVII. nordiske historikermøte, Trondheim 1977|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200016668|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1977}}</ref> 

Jernbanelinjer skulle på 1900-tallet også knytte de store byene i landsdelene Vestlandet, Trøndelag og Sørlandet sammen med hovedstaden.