Redigerer Ungarn (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hungary1914physical.jpg|270px|thumb|Kongeriket Ungarn, 1867-1920]]
{{Utdypende|Ungarns historie}}
På 800-tallet innvandret [[Madjarer|madjarske]] stammer vestover fra det nåværende [[Russland]]. Noen av disse slo seg ned mellom [[Donau]] og Tisza. Stammene ble forent i ett rike av [[Stefan I av Ungarn|Stefan I]] år [[1001]]. Rikets storhetstid var på 1300- og 1400-tallet, og mange tyskere slo seg også ned her. På 1500-tallet ble størstedelen av Ungarn etter [[slaget ved Mohács (1526)|slaget ved Mohács]] okkupert av Det ottomanske rike. Samtidig arvet huset [[Habsburg]] den ungarske kongekronen, og Ungarn kom derfor i personalunion med Østerrike.

På 1600-tallet ble tyrkerne drevet tilbake og landet gjenerobret av habsburgerne. I [[1867]] ble fellesskapet mellom keiserriket [[Østerrike]] og [[kongedømmet Ungarn]] formalisert, og det såkalte ''keiserlige og kongelige monarkiet'', eller ''dobbeltmonarkiet'' [[Østerrike-Ungarn]], oppsto. Drapet på den østerriksk-ungarske tronfølgeren [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|Franz Ferdinand]] i [[Sarajevo]] i [[1914]] førte til utbruddet av første verdenskrig, som landet tapte, noe som førte til at det gikk i oppløsning, og Ungarn ble adskilt fra Østerrike.

Ungarn og Østerrike utviklet seg relativt likt etter at Ungarn kom under Habsburgernes styre fra 1526, bortsett fra at Ungarns økonomi var dominert av landbruk og ble senere og mer begrenset industrialisert.<ref name="Heinrich" /><ref name="Heinrich">Heinrich Georg-Hans (2019): [https://doi.org/10.2307/j.ctvdf08xx.10 From Horthy to Orban: Neo-Authoritarianism in Hungary]. I Jerzy J. Wiatr, red., ''New Authoritarianism: Challenges to Democracy in the 21st century'', Opladen-Berlin-Toronto: Barbara Budrich Publishers: 100-128.</ref>

Ungarns moderne historie er preget av tre personer som ledet landet i lange perioder: [[Miklós Horthy]], [[János Kádár]] og [[Viktor Orbán]]. All tre tenderte til autoritært styre med forskjellige utgangspunkt. Horthy og Kádár ledet landet under stramme ytre betingelser, mens Orbán har overdrevet trusslene mot landet for å legitimere sitt autoritære styre ifølge statsviteren Hans-Georg Heinrich. Horthy og Kádár var ikke voldelige tyranner og deres autoritære styre var langt mindre strengt enn nazismen og stalinismen. Horthy baserte seg i stor grad på støtte fra tradisjonelle eliter som storkapital og store landeiere. Kádár myket opp styreformen i en «gulasjkommunisme» der forbrukerne hadde det romsligere enn i de fleste andre deler av den Sovjet-dominerte østblokken.<ref name="Heinrich" />

===Mellomkrigstiden===
Etter krigen forsøkte kommunisten [[Béla Kun]] å gripe makten, men ble raskt styrtet av motrevolusjonære styrker ledet av [[Miklós Horthy]] med hjelp fra rumenske antikommunister.<ref name="Heinrich" /> Ungarns parlament proklamerte landet som monarki, men den eksilerte ungarske kongen (og østerrikske keiseren) fikk aldri tilbake tronen, tross flere forsøk, da seierherrene fra første verdenskrig la sterkt press på Ungarn for å forhindre det. Isteden ble Horthy utnevnt til riksforstander på ubestemt tid.<ref name="Seim">{{ Kilde bok | forfatter = Seim, Jardar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Øst-Europas historie | isbn = 8203171699 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045 | side = }}</ref> Ungarn mistet to tredjedeler av sitt territorium etter første verdenskrig; noe som fremdeles preger landets politiske liv. Nasjonalistiske krefter krever de tapte territoriene tilbake.

===Andre verdenskrig===
{{se også|Slaget om Budapest}}
====Grenseendringer====
[[Fil:Hungary in 1941 with territories annexed in 1938-1941.png|thumb|Ungarns territoriale ervervelser 1938–1941. Grensene ble endret ved «den første og andre Wien-voldgiften» og ved erobringen av et mindre område fra Jugoslavia. I det nordlige Transilvania, avstått til Ungarn i 1940, ble de jødiske innbyggerne deportert til Auschwitz.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rational and Irrational Beliefs and Coping Strategies Among Transylvanian Holocaust Survivors: An Exploratory Analysis|publikasjon=Journal of Loss and Trauma|doi=10.1080/15325024.2012.687322|url=https://doi.org/10.1080/15325024.2012.687322|dato=2013-03-01|forfattere=|fornavn=Ioana|etternavn=Cosman|etternavn2=Macavei|fornavn2=Bianca|etternavn3=Sucala|fornavn3=Madalina|etternavn4=David|fornavn4=Daniel|via=|serie=2|bind=18|hefte=|sider=179–194|issn=1532-5024|besøksdato=2019-09-08|sitat=All of the Jewish population from northern Transylvania (with the exception of those who were in forced labor detachments) was sent to Auschwitz during the months of May and June 1944. Prior to deportation, ghettos were established in the main towns of the region within areas surrounded by barbed wire, but mostly inside brick factories that were no longer in function. The Jews were kept in these ghettos for 3 to 4 weeks, some of them being tortured to confess where they had hidden their belongings.}}</ref>]]
{{se også|Münchenavtalen|Republikken Slovakia|Den slovakisk-ungarske krig}}
Slovakia var til slutten av første verdenskrig en del av Ungarn og ble i 1918 en del av republikken [[Tsjekkoslovakia]]. [[Béla Kun]] og kommunistpartiet kom til makten i Ungarn etter krigen og invaderte i 1919 Slovakia der de forsøkte å opprette en slovakisk sovjetrepublikk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Det 20. århundre | isbn = 8203170390 | isbn = 8203164935 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012 | side = }} </ref> Ungarn avsto ved [[Trianon-traktaten]] av 1920 etter [[første verdenskrig]] det såkalte ''Felvidék'' eller Øvre Ungarn (Slovakia og Karpato-Ruthenia) til den nye republikken [[Tsjekkoslovakia]] og [[Transilvania]] til Romania. Omkring 4 millioner etniske ungarere havnet da i nabolandene. Gjenvinning av disse områdene var en sterk drivkraft i ungarsk politikk i mellomkrigstiden.<ref name="Ward" /><ref name="Det20" /><ref name="Wagner" /> 

I 1933 sendte statsminister [[Gyula Gömbös]] en entusiastisk hilsen til Adolf Hitler, Tysklands nye leder, og inviterte til nærmere politisk og økonomisk samarbeid. Tyskland, Italia og Ungarn signerte i 1934 [[Romaprotokollene]]. I november 1937 møtte Hitler utenriksminister [[Kálmán Kánya]] og lovte da Felvidék i bytte mot ungarsk støtte til Hitlers politikk overfor Tsjekkoslovakia. I 1938 avslo Ungarn å støtte Tyskland militært under [[Sudetenkrisen]] og ved konferansen i [[Bled]] 23. august 1938 aksepterte Tsjekkoslovakia, Romania og Jugoslavia at Ungarn kunne ruste opp og avsto fra å bruke militærmakt for å løse konflikter. Italia støttet Ungarns krav om felles grense med Polen. Anti-sovjetiske holdninger var en viktig bakgrunn for Ungarns utenrikspolitiske orientering.<ref name="Det20">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Det 20. århundre | isbn = 8203170390 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012 | side = }} </ref><ref name="Ward">{{Kilde artikkel|tittel=The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcv004|url=https://academic.oup.com/hgs/article/29/1/76/625383|dato=2015-04-01|forfattere=|fornavn=James Mace|etternavn=Ward|via=|serie=1|språk=en|bind=29|hefte=|sider=76–108|issn=8756-6583|besøksdato=2019-09-16|sitat=The 1938 First Vienna Award obliged Slovakia to cede substantial territories to Hungary. For many Slovaks, the logic of ethnic borders transformed Jews into, or confirmed them as, “security threats,” accentuating the goal of ethnic homogeneity as a defense against Hungarian irredentism. … Hungarian irredentism sought to regain territories lost as a result of the 1920 Treaty of Trianon. Among the most important of these lands were the Felvidék (the Czechoslovak provinces of Slovakia and Subcarpathian Rus') and Transylvania (which Romania had gained). … Strengthening the radicals' case was a November 1937 meeting between German Chancellor Adolf Hitler and Hungarian Foreign Minister Kálmán Kánya at which Hitler revealed his intention to dismember Czechoslovakia.}}</ref><ref name="Wagner">{{Kilde artikkel|tittel=Diplomatic Prelude to the Bombing of Kassa: Reflections and Recollections of a Former Diplomat|publikasjon=Hungarian Studies Review|url=|dato=1983|forfattere=Wagner, Francis S.|via=|bind=X|hefte=1|sider=67-78|sitat=}}</ref><ref name="Winchester">{{Kilde artikkel|tittel=Hungary and the “Third Europe” in 1938|publikasjon=Slavic Review|doi=10.2307/2495494|url=https://www.cambridge.org/core/journals/slavic-review/article/hungary-and-the-third-europe-in-1938/3E19DFA630F62DD5FC10DBBCA557AD68|dato=1973|forfattere=|fornavn=Betty Jo|etternavn=Winchester|via=|serie=4|språk=en|bind=32|hefte=|sider=741–756|issn=0037-6779|besøksdato=2019-09-11|sitat=}}</ref>

Etter [[Münchenavtalen]] i 1938 ble et landareal på {{formatnum:11900}} km² langs Slovakias sørlige grense overført til Ungarn. Dette området, som delvis tilsvarer det som kalles «Øvre Ungarn» eller ''Felvidék'', hadde {{formatnum:870000}} innbyggere hvorav 87 % var etniske ungarere.<ref name="Funnemark" /> I forbindelse med München-avtalen hadde Ungarn i utgangspunktet krevd å få overført hele Slovakia. Polen (støttet av Italia) forlangte at [[Karpato-Ukraina]] skulle overføres til Ungarn slik at landene fikk felles grense. Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 («den første Wien-meglingen») ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ukraina inkludert hovedbyene [[Uzjhorod]] og [[Mukatsjeve]], resten av Transkarpatia ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939.<ref name="Elster1939" /><ref>Ward, J. M. (2015). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcv004 The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 29(1), 76-108. «On November 2, 1938, Czecho-Slovak and Hungarian delegations assembled in Vienna's Belvedere Palace for final arguments before the two arbiters, German Foreign Minister Joachim von Ribbentrop and Italian Foreign Minister Count Galeazzo Ciano.»</ref> Slovakia erklærte seg som autonomt område 6. oktober 1938. Tsjekkoslovakia ble, under navnet Tsjekko-Slovakia, en føderal stat som resultat av München-avtalen.<ref name="Yahil" />{{rp|232}} 

Den østligste delen av Tsjekkoslovakia ble [[Karpato-Ruthenia]] en autonom region (på linje med Slovakia) under navnet [[Karpato-Ukraina]]. Ved den oppløsningen av Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 ble området okkupert av Ungarn og gjort til regionen Kárpátalja.<ref name="Wyman" /> Området strekker seg sørover fra [[Karpatene]] med hovedbyene i overgangen mellom det ungarske slettelandet og fjellene. Over 60 % ({{formatnum:445000}} personer) av befolkningen før krigen var [[rutenere]], omkring {{formatnum:115000}} var etniske [[madjar]]er og jødene var med sine {{formatnum:100000}} personer den tredje største etniske gruppen. I tillegg var det et lite antall etnisk tsjekkere, slovaker, rumenere og tyskere samt sigøynere.<ref name="Segal">Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. ''Journal of Genocide Research'', 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111</ref>

Før oppdelingen av Tsjekkoslovakia hadde den slovakiske delen av landet {{formatnum:136737}} jødiske innbyggere. De fleste jødene bodde i Bratislava, [[Košice]], [[Nitra]] og [[Zvolen]]. Etter at Ungarn ble tildelt grensestripen i sør havnet {{formatnum:44000}} av disse i Ungarn.<ref name="Chichopek">Cichopek-Gajraj, A. (2014). ''Beyond violence: Jewish survivors in Poland and Slovakia, 1944–48.'' Cambridge University Press.</ref>{{rp|11}} I Košice, som ble overført til Ungarn, bodde det omkring {{formatnum:12000}} jøder og disse utgjorde 20 % byens befolkning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/pain-remains-for-slovak-holocaust-survivor/a-16541205|tittel=Pain remains for Slovak Holocaust survivor {{!}} DW {{!}} 23.01.2013|besøksdato=2019-04-01|forfattere=|dato=23. januar 2013|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=Deutsche Welle|forlag=|sitat=Until 1938, Kosice had been a thriving city in eastern Czechoslovakia. Hungarians, Germans, Slovaks and Jews - 12,000 of them, 20 percent of the population - lived alongside each other in relative harmony.}}</ref> I [[Karpato-Ruthenia]] var det {{formatnum:110000}} jødiske innbyggere og disse utgjorde over 15 % av befolkningen i regionen. I dette området arbeidet ¼ av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på [[tsjekkisk]]-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.<ref name="Wyman">Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). ''The world reacts to the Holocaust.'' Johns Hopkins University Press, Baltimore.</ref>

Ungarn okkuperte jugoslavisk [[Bačka]] (ungarsk: ''Bácska'' også kalt ''Delvidek'') i 1941 etter [[invasjonen av Jugoslavia]]. Okkupasjonen var over i 1944 og området ble en del av [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia]].<ref name="Braham" />

====Østfronten====
[[File:Horthy és Hitler Kielben.jpg|thumb|Horthy (til venstre) på offisielt besøk hos [[Hitler]], [[Kiel]], 1939.]]
Landet deltok i [[annen verdenskrig]] på tysk side og medvirket etter press ved [[invasjonen av Sovjetunionen]]. Košice ble 26. juni 1941 (fire dager etter invasjonen) bombet av et lite antall uidentifiserte fly, dette ga de militære lederne et påskudd til å presse regjeringen til å slutte seg til krigen.<ref name="Wagner" /> I løpet av 1944 rykket sovjetiske styrker raskt vestover og tyske styrker var i løpet av sommeren i stor grad fordrevet fra sovjetiske territorium. Frontlinjen gikk i slutten av august omtrent ved Ungarns daværende østgrense ved [[Karpatene]]. På ettersommeren 1944 rykket [[Slaget om Romania (1944)|sovjetiske styrker inn i Romania]] noe som ledet til regimeskifte og [[Romania]] gikk over til de allierte. București kom under sovjetisk kontroll 1. september.<ref>Folly, M. (2004). The ''Palgrave Concise Historical Atlas of World War II''. Springer.</ref><ref>Duffy, C. (2014). ''Red Storm on the Reich: The Soviet March on Germany 1945''. Routledge.</ref> Sovjetiske styrker drev i løpet av oktober ut ungarske og tyske styrker fra [[Karpato-Ruthenia]]. Sovjetiske styrker krysset i oktober 1944 grensen til Ungarn.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Miklós Horthy|url=http://snl.no/Mikl%C3%B3s_Horthy|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-14|besøksdato=2019-02-09|språk=no|fornavn=Vince|etternavn=Sulyok}}</ref> Sovjetiske styrker under Malinovski nådde [[Budapest]] 30. oktober med 64 divisjoner. I løpet av desember var byen helt omringet og beleiret.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Det 20. århundre | isbn = 8203164935 | isbn = 8203170366 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042407033 | side =61 }}</ref><ref>[[#Christensen|Christensen (1979)]] s. 397</ref><ref name="Piekalkiewicz" />{{rp|23}}

====Tysk okkupasjon====
Ungarn var før 1944 et relativt fristed for de ungarske jødene og de jødiske ungarerne følte at de var relativt trygge under Horthys regime.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14, 69-70</ref><ref name="Erez" /><ref name="Braham2002" /> Horthys regime nektet å etterkomme det tyske kravet om å deportere landets jøder og det førte til at relasjonen mellom Hitlers og Horthys regimer ble stadig mer anstrengt.<ref name="Cole1995" />

Den ungarske hæren led store tap ved slaget om Stalingrad 1942–1943. Den ungarske ledelsen innså at Tyskland trolig ville tape krigen og med Horthys stilltiende godkjenning begynte Kállay å undersøke muligheten for å inngå separat våpenhvile med de allierte. For å forhindre separatfred okkuperte Tyskland uten kamp Ungarn 19. mars 1944 og avsatte Kállay.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 279.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105556 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948504 | side = }} </ref> Politikeren [[Edmund Veesenmayer]] ble da innsatt som øverste tyske representant i landet og i praksis landets øverste leder.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sulyok, Vince | utgivelsesår = 1994 | tittel = Ungarns historie og kultur | isbn = 8256009101 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon: Solum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041305011 | side = }} </ref>

Mussolinis fall i juni 1943 gjorde situasjonen vanskelig for Ungarn som mistet sin støttespiller i tautrekkingen med Hitler. Høsten 1943 begynte det tyske regimet å forberede en okkupasjon av Ungarn. Ribbentrop sendte i hemmelighet Veesenmayer til Ungarn. Ministerpresident [[Miklós Kállay]] ba tidlig i 1944 USA og Storbritannia gjennomføre en eller annen form for luftbåren styrkeoverføring til Ungarn og hadde diplomatiske følere til Sovjetunionen – tysk etterretning fikk raskt kjennskap til dette. Horthy informerte 12. februar Hitler om at ungarske styrker på østfronten ville bli trukket tilbake til hjemlandet. Hitler tilkalte 15. mars Ribbentrop og Himmler som ble informert om invasjonen av Ungarn skulle skje innen fire dager. Veesenmayer advarte mot invasjon og anbefalte i stedet å presse Horthy til å utnevne en tyskvennlig regjering. Ribbentrop støttet Veesenmayers forslag og overbeviste Hitler om å bruke en blanding av trusler og lokkemidler overfor Horthy.{{sfn|Bloch|1992|p=398-399}} 

Horthy kom 18. mars til [[Schloss Klessheim|Klessheim]] ved [[Salzburg]] for samtale med Hitler. Horthy ble rasende over Hitlers ultimatum og ville gå om bord i toget sitt for å reise hjem. SS iverksatte da et fingert flyangrep som vertskapet hevdet hadde ødelagt telefonlinjen. I mellomtiden bearbeidet Ribbentrop den ungarske utsendingen til Berlin, [[Döme Sztójay]], som overbeviste Horthy om å akseptere Hitlers diplomatiske løsning: Ungarns suverenitet skulle respekteres, den tyske okkupasjon skulle avsluttes så snart ny regjering var på plass og Horthy skulle fortsette som statsoverhode. Sent på kvelden 18. mars fikk Horthy lov til å ta toget tilbake til Budapest med Veesenmeyer og SS-offiseren [[Ernst Kaltenbrunner]] som uinviterte gjester om bord. Toget ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne skje smertefritt tidlig 19. mars. Kállay gikk av og Sztójay ble ny statsminister.{{sfn|Bloch|1992|p=398-399}}

SS-offiseren [[Adolf Eichmann]] og hans stab i avdeling IV B 4 var 12. mars samlet i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] før avreise til Ungarn. «Operasjon Margrethe», den tyske overtakelsen av kontrollen i Ungarn, skulle skje uken etter. Eichmanns plan var å tømme Ungarn for jøder, provinsene først og Budapest til slutt. Wehrmacht gikk først inn i Ungarn og Eichmann og hans folk fulgte etter fra og med 18. mars 1944.<ref>{{Harvnb|Bierman|1981}} s.23</ref>

Da tyske styrker 19. mars 1944 tok kontroll over Ungarn kom Eichmann og hans mannskap til landet og ledet internering og deportasjon av jødene. Massakre på jøder i det okkuperte Polen og Sovjetunionen var trolig kjent i Ungarn en tid før dette, men det er uklart om systematikken og omfanget var kjent.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14, 69-70</ref><ref name="Erez" /> Før tyskerne tok kontroll i 1944 var det en del jøder som flyktet til Ungarn fra tyskkontrollerte områder.<ref>{{Harvnb|Bierman|1981}} s.41-42</ref> På dette tidspunktet utgjorde de ungarske jødene den største gjenværende jødiske befolkningen i Europa.<ref name="Levy" /> Regjeringen under Kállay nektet å gi etter for tysk påtrykk om deportering av jøder til Tyskland. Den forsøkte, med støtte av Horthy, å føre en forsiktig balansegangspolitikk overfor det allierte Tyskland og holdt døren åpen for forhandlinger med de vestallierte om en separatfred. Dette førte til en raskt gjennomført tysk okkupasjon av Ungarn den 19. mars 1944.

====Holocaust====
{{utdypende|Holocaust i Ungarn}}
Tyske styrker okkuperte landet 19. mars 1944. Fra 15. mai til 8. juli 1944 ble {{formatnum:437402}} jøder sendt fra Ungarn (inkludert Transilvania) til Auschwitz for å bli avlivet.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54</ref> Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Internasjonalt press på den ungarske regjeringen medvirket til at deportasjonene stanset 8. juli og da var Ungarns provinser var praktisk talt tømte for jøder.<ref name="Levy">Levy, R. H. (1996). The Bombing of Auschwitz Revisited: A Critical Analysis. ''Holocaust and Genocide Studies'', 10(3), 267-298.</ref><ref name="Erez">Erez, T. (1988). Hungary—Six Days in July 1944. ''Holocaust and Genocide Studies'', 3(1), 37-53.</ref><ref>Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). ''Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol''. Berghahn Books.</ref> Etter deportasjonene til Auschwitz var de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 70</ref> Opp til 20.000 ble massakrert før den tyske okkupasjonen og 40.000 døde i arbeidstjeneste ved Østfronten.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 128-129</ref><ref name="Bartrop" /><ref name="Braham2002" />{{rp|18}}

Etter Polen og Sovjetunionen hadde Ungarn de største tapene under holocaust.<ref name="USHMMdeaths" /><ref name="Cole1995" /> Mordene på jødene fra Ungarn var den siste store drapsbølgen under holocaust.<ref>Stone, L. (2019). Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide. ''Science advances'', 5(1), eaau7292. DOI: 10.1126/sciadv.aau7292</ref> Unikt for holocaust i Ungarn er at det ble gjennomført omkring to år etter de fleste andre steder i Europa og det ble satt i gang samtidig som det var klart at Tyskland ville tape krigen.<ref name="Braham2002" />{{rp|2}}

Av Ungarns omkring 825&nbsp;000 jøder (inkludert de annekterte områdene) ble omkring 564&nbsp;000 utryddet. Innenfor Ungarns grenser av 1937 ble omkring 297.000 drept.<ref name="USHMMdeaths">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/jewish-losses-during-the-holocaust-by-country|tittel=Jewish Losses during the Holocaust: By Country|besøksdato=2019-09-04|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> 
Det tyske regimet hadde hovedansvar for drap på {{formatnum:450000}}, det ungarske regimet hadde hovedansvar for {{formatnum:80000}}, og de øvrige {{formatnum:20000}} døde (av blant annet sykdom) eller ble drept under kampene på Østfronten. Av de døde var omkring {{formatnum:10000}} jøder som hadde flyktet fra Polen, Jugoslavia, Slovakia og selve Tyskland.<ref name="Bartrop2017" />{{rp|1317}}

Av rundt {{formatnum:70000}} sigøynere i landet ble rundt {{formatnum:28000}} deportert til Auschwitz høsten 1944. Enheter fra gendarmeriet (politiet) og [[Pilkors-partiet|pilkorsbevegelsen]] internerte høsten 1944 sigøynere i egne konsentrasjons- og transittleirer. Av disse overlevde 10 %.<ref name="Fischel2010">Fischel, J. R. (2010). ''Historical dictionary of the Holocaust'' (Vol. 42). Scarecrow Press, s. 106.</ref><ref name="DeCoste" />{{rp|193}} Lutz og Lutz oppgir sigøyner-befolkningen før krigen til {{formatnum:100000}} og anslår at {{formatnum:28000}} av disse ble drept.<ref>Lutz, B. D. og J.M. Lutz (1995). ''Gypsies as Victims of the Holocaust. Holocaust and Genocide Studies'', 9(3), 346-359.</ref> Anslagene på dødsoffer går fra {{formatnum:26000}} til {{formatnum:32000}}.<ref name="DeCoste" />{{rp|193}}

===Etter andre verdenskrig===
[[File:Bundesarchiv Bild 183-57000-0314, Berlin, V. SED-Parteitag, 3.Tag.jpg|thumb|[[János Kádár]] (til høyre) preget Ungarn i etterkrigstiden. Sammen med [[Willi Stoph]] på årsmøtet i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands]], [[Øst-Berlin]], juli 1958.]]
Fra 1945 til 1949 var det fri valg inntil kommunistene tok kontrollen i 1949. Til forskjell fra Østerrike som mottok generøs støtte gjennom [[Marshallplanen]] og utviklet et solid demokrati.<ref name="Heinrich" /> Landet var etter krigen okkupert av [[Sovjetunionen]], som innsatte et Moskva-vennlig regime som styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i [[1989]]. [[Oppstanden i Ungarn|Et opprør]] som brøt ut i [[1956]] ble slått brutalt ned av sovjetiske tropper.

Landets ledelse med [[János Kádár]] i spissen innførte på 1960-tallet «gulasjkommunisme» med økonomiske eksperimenter. Under Kádár ble det etterhvert større personlig frihet, mer privat forbruk, mindre statlig innblanding og mer frihet for småbedrifter.<ref name="Heinrich" /> Sovjetunionen tok etter gulasjkommunismen under Gorbatsjov på 1980-tallet. Fra 1972 var det anledning til å opprette samarbeidsselskaper med vestlige bedrifter og reglene ble myket opp på 1980-tallet slik at det i 1988 var 300 joint ventures med vesteuropeiske bedrifter. I 1989-1990 hadde Ungarn det eneste fungerende aksjemarkedet i østblokken. ''Dagens Næringsliv'' skrev at det i 1990 var stor mangel på telefoner, telefonlinjer, kontorplass og boliger av vestlig standard. På tidlig 1990-tall var den økonomiske situasjonen uklar med flere devalueringer av valutaen, den største utenlandsgjelden per innbygger i Europa og sprikende anslag for [[BNP]]. «Ingen EF-kamp vil oppstå her; skulle Ungarn en gang kvalifisere til EF-medlemskap, ville søknaden bli sendt med bred folkelig konsensus», skre avisen.<ref name="DN1990" />

===Oppløsningen av kommunistregimet===
[[János Kádár]] gikk etter press av som partileder i mai 1988. I mai 1989 ble grensen mot Østerrike åpnet og i juni 1989 ble [[Imre Nagy]] og andre fra oppstanden i 1956 rehabilitert. Fra august 1989 ble Ungarn fristed for flyktninger fra DDR. Kommunistpartiet la ned seg selv i oktober 1989 og den liberale fløyen dannet Ungarns Sosialistiske Parti. Konstitusjonen ble endret fra folkerepublikk til republikk i oktober 1989.<ref name="DN1990">Verdensmestre i pessimisme. ''Dagens Næringsliv'', 29. mars 1990, s. 34-35.</ref> Ungarn måtte langt på vei bygge opp demokratiske institusjoner fra grunnen etter 40 år kommuniststyre og før det 24 år under Horthys autoritære styre.<ref name="Heinrich" />

Den 16. juni 1989 talte [[Viktor Orbán]] på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av [[Imre Nagy]] og andre nasjonale martyrer fra [[den ungarske oppstanden|oppstanden]] mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2015/10/31/the-regression-of-viktor-orban-hungary-europe/|tittel=The Regression of Viktor Orban|besøksdato=2019-08-15|forfattere=|dato=31. oktober 2015|fornavn=James|etternavn=Traub|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=Orban made his name in Hungary when, as a young lawyer and activist, he spoke at an immense rally in 1989 celebrating the reburial of Imre Nagy, the hero of the country’s 1956 failed uprising against the Soviets who was later executed for treason. Orban thrilled Hungarians by demanding that the Soviet Union withdraw from his country. Several months later, in one of the first signs of the exhaustion of the empire, the Soviets did just that. Hungary had one of the smoothest and least painful transitions to democracy in Eastern Europe. If the country had a single iconic moment of liberation, it was Orban who delivered it.}}</ref> 

Ungarn ble medlem av NATO i 1999 sammen med Tsjekkia og Polen.<ref>{{Kilde avis|tittel=EXPANDING ALLIANCE: THE OVERVIEW; Poland, Hungary and the Czechs Join NATO|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/1999/03/13/world/expanding-alliance-the-overview-poland-hungary-and-the-czechs-join-nato.html|etternavn=|fornavn=|dato=13. mars 1999|side=|sitat=}}</ref> 

I 2011 ble ny grunnlov vedtatt, som trådte i kraft 1. januar 2012. Grunnlovsendringene var omstridte, og innebar blant annet at landet endret navn fra Republikken Ungarn til Ungarn.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/01/02/kultur/debatt/kronikk/utenriks/ungarn/19632143/| Republikken Ungarn til kun Ungarn]</ref>

Orbán har dominert ungarsk politikk siden 2010 og ''[[The Economist]]'', et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge ''the Economist'' har dette blant skjedd ved at de tre [[statsmaktene]] (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Viktor Orban hollowed out Hungary’s democracy|url=https://www.economist.com/briefing/2019/08/29/how-viktor-orban-hollowed-out-hungarys-democracy|avis=The Economist|dato=2019-08-29|besøksdato=2019-08-31|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Viktor Orban, the prime minister of Hungary, has other ideas. In the place of such strife, he and his colleagues in Fidesz, the governing party, have over the past nine years sought to align the executive, legislative and judicial powers of the state. Those branches now buttress each other and Fidesz—sometimes unobtrusively, sometimes blatantly. Mr Orban refers to the result of these efforts as the “system of national co-operation”. He used to speak more openly of an “illiberal democracy”.}}</ref>