Redigerer Ulrika Eleonora av Sverige (avsnitt)

=== Som regent av Sverige ===
Etter at nyheter om [[Slaget ved Poltava|nederlaget i Poltava]] i slutten av juli begynte å nå Sverige, oppsto to partier i hoffet. Det ene var et holsteinsk parti som ønsket å se [[Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp|Karl Fredrik, hertug av Holsten-Gottorp]] som Karl XIIs etterfølger – støttet av [[Arvid Horn]], [[Nils Gyllenstierna]], [[Piper (slekt)|Piper-slekten]] og enkedronning [[Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorp|Hedvig Eleonora]]. Det andre var et svensk parti som ønsket å se Ulrika Eleonora som kongens etterfølger, helst i et ekteskap med en dansk prins. [[Christian V av Danmark og Norge|Kristian Vs]] sønn, prins Carl av Danmark, var forslaget. Mange blant den svenske høyadelen støttet disse. Da det imidlertid ble avklart at Karl XII var i sikkerhet i Tyrkia, ble disse planene forkastet.

Allerede i 1710 ba Fredrik av Hessen om hennes hånd, men deres [[forlovelse]] ble ikke offentliggjort før 23. januar 1714. Bryllupet ble feiret 24. mars 1715. Ved ekteskapet skal Karl XII ha utstedt: "I kveld danser søsteren min kronen av seg" . Under Karl XIIs opphold i utlandet, var hun etter Hedvig Sofia død (1708), den eneste alders medlem av kongefamilien i riket hvis du fjerner forventer hennes bestemor, enkedronning Hedvig Eleonora.

Ved slutten av 1712 eller tidlig 1713 hadde Karl XII tenkt på å gjøre sin søster Ulrika Eleonora til regent, men fullførte ikke denne planen. Det kongelige råd overtalte henne derimot til å bevise sine møter for å motta hennes støtte. Første gang hun kom til rådet, 2. november 1713, ble det også bestemt om en igangsettelse av en [[riksdag]]. Denne ville gjøre Ulrika Eleonora "som neste arving til kronen, og regimentet." Dette forslaget var imot Arvid Horn og Rådet, som fryktet at vanskelighetene for en endring av regjeringen ville bli økt. 

Ulrika Eleonora viste imidlertid [[Stand|stenderne]] stor interesse for landets saker. I sitt brev til kongen oppfordret hun ham til å komme hjem og advarte ham om de mulige konsekvensene av hans fravær. Med hans samtykke, signerte hun for neste periode alle rådets brev, unntatt de som var adressert til ham. I egenskap av stattholder, var hennes ord enstydig med kongen. Hun deltok sjelden i rådsforhandlinger; hun betraktet seg selv som brorens representant, og våget derfor ikke å produsere egne forslag.

Ulrika Eleonora ba mange ganger om å møte broren på slagmarken i krigsårene, men fikk aldri tillatelse. Hun møtte i stedet Karl XII for første gang på seksten år i [[Vadstena]] i 1716, og deretter en siste gang i [[Kristinehamn]] i 1718.