Redigerer Ulan Bator (avsnitt)

=== 1911- og 1921-revolusjonene, og kommunisttiden ===
{{Se også|Mongolia#Folkerepublikken Mongolia}}
[[Fil:Dzah.jpg|thumb|Utendørsmarked nær gandanåsen i 1972. {{Byline|Vadaro}}]]
[[Fil:YurtnederzettingUlaanbaator.jpg|thumb|En jurteplass langs bykanten av Ulan Bator (2003). {{Byline|Denny Walther}}]]
Ved inngangen til det [[20. århundre]] hadde Ulan Bator, da under navnet Ikh Khureheh, en befolkning på 25&nbsp;000, hvorav nærmere 10&nbsp;000 var [[Buddhisme|buddhistiske]] munker eller klosterarbeidere.<ref name="palmer">{{Språkikon|en|Engelsk}} «The Bloody White Baron», James Palmer, 2008, Faber and Faber Limited Press, ISBN 9780571230235, henholdsvis side 45, 131&ndash;159, 161&ndash;163, 178&ndash;179, 205&ndash;207, 208&ndash;209</ref> I 1911, med [[Qing-dynastiet]] i [[Kina]] på veg mot kollaps, møttes mongolske ledere for [[nadaam]] i Ikh Khureheh i hemmelighet og besluttet å gjøre slutt på mer enn 200 år med [[Mandsjuer|mandsju]]-styre i landet. 29. desember 1911 ble den 8. jebtsundamba khutuktu utropt til leder for et [[Mongolia#Uavhengighet|selvstendig Mongolia]] og tok navnet [[Bogd Khan]].<ref name="BH of UB">{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.mongolembassy.org/?q=en/node/44 Mongolias historie i grove trekk, av Mongolias ambassade i Canada]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Khureheh, som var sete for jebtsundamba khutuktuen, var det naturlige stedet å gjøre til hovedstad i den nye staten, og Khureheh endret navn til Nijslel Khureheh. Mongolias status ble imidlertid endret til [[Autonomi (politikk)|autonomi]] etter [[Kjakhta]]-avtalen mellom [[Det russiske keiserdømmet]], [[Kinas_historie#Republikken_Kina|Republikken Kina]] og Mongolia i 1915. I 1919 gikk mongolske adelsmenn med på forslaget fra den kinesiske [[resident]] Chen Yi om  å avgjøre «det mongolske spørsmål» ved å gjeninnføre ordningen fra Qing-dynastiet, til tross for at Bogd Khan var imot dette. Men før beslutningen trådte i kraft, ble Nijslel Khureheh okkupert av troppene til krigsherren [[Xu Shuzheng]], som tvang adelsmennene og presteskapet til å gi avkall på selvstyret.

I 1921 ble byen inntatt av militære styrker to ganger. I  februar inntok en blandet russisk og mongolsk styrke byen, ledet av [[Den hvite armé|hvitegardisten]] og krigsherren baron [[Roman Ungern von Sternberg]]. De frigjorde Bogd Khan fra kinesisk fangenskap og drepte mesteparten av den kinesiske [[garnison]]en. Roman Ungern von Sternbergs erobring av Nijslel Khureheh ble imidlertid etterfulgt av plyndring og mord, og av massakren på byens lille [[Jødedom|jødiske]] samfunn.<ref name="palmer" /> 22. februar 1921 ble Bogd Khan igjen kronet til [[khan]] av Mongolia i hovedstaden.<ref name="palmer" /> Men samtidig som Roman Ungern von Sternberg tok kontroll over Nijslel Khureheh, vokste en [[Sovjetunionen|prosovjetisk]] og [[Kommunisme|kommunistisk]] mongolsk styrke fram i den [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|russiske sovjetrepublikk RSFSR]], ledet av Damdin Sukhbaatar, og i mars samme året krysset den grensen.<ref name="palmer" /> Ungern von Sternberg og hans menn red i mai ut for å møte dem, men led et katastrofalt nederlag i juni.<ref name="palmer" /> I juli 1921 ble de russisk-mongolske kommunistiske troppene den andre erobrerstyrken  som i løpet av et halvår inntok Mongolias hovedstad.<ref name="palmer" /> 29. oktober 1924 ble byen gitt navnet Ulaanbaatar («Rød Helt») til minne om Sukhbaatar, som døde året før.<ref name="BH of UB" />

Under kommunistperioden, og spesielt etter [[annen verdenskrig]], ble det meste av den gamle [[jurt]]-bebyggelsen  erstattet med boligblokker i sovjetisk stil (mongolsk: Угсармал байр, ''Ugsarmal bajr'', «sammensatt bygning»), mange av dem finansiert av Sovjetunionen. [[Byplanlegging]] kom i gang på 1950-tallet, og det meste av dagens bybilde er resultatet av byggearbeid fra 1960 til 1985.<ref name="Montsame News Agency 2006">{{Språkikon|en|Engelsk}} «Mongolia», Montsame News Agency, 2006, ISBN 9992906278, henholdsvis side 33&ndash;34, 35, 35, 34, 67, 90, og 36</ref> [[Den transmongolske jernbanen]], som knytter Ulan Bator sammen med Moskva og Beijing, ble fullført i 1956, og [[kino]]er, [[Teater|teatre]], [[Museum|museer]] og andre offentlige bygninger ble også reist i denne perioden. På den annen side ble mange av [[Tempel|templene]] og [[Kloster|klostrene]] fra det førsosialistiske Nijslel Khureheh ødelagt etter antireligiøse [[Stalinisme|stalinistiske]] 
«utrenskninger» på slutten av 1930-årene.