Redigerer Trost i taklampa (avsnitt)

=== Gunvor ===
Hovedpersonen '''Gunvor Smikkstugun''' har en blandet, tvetydig agenda. Torbjørnsen<ref name="KMT" /> mener at Gunvor «skal hemne seg. Ho er ute etter stadfesting på at ho er komen fri frå underklassestatusen sin i bygda. Og stadfestinga på det er det hennar eigne klassefellar som skal gi henne.» Torhild Viken, som har skrevet om Gunvor med tolkningsalternativene «opprørsk oppsanger eller hevngjerrig tullhøne?» mener at det finnes to dominerende dimensjoner som står i motsetning til hverandre i Gunvors mål for ferieoppholdet: «Hun viser seg som talskvinne for plassfolk og tjenere. Derav betegnelsen 'opprørsk oppsanger' […] Den andre dimensjonen er at Gunvor er styrt av ønsket om revansj for gammel urett. Hun er ute etter hevn gjennom å markere seg med en vertikal avstand: bystas og jåleri og filtersigaretter og reisegrammofon. Vi kan m.a.o. kalle denne Gunvor 'ei hevngjerrig tullhøne'.»<ref name="TV95">Torhild Viken. «Gapatrosten - opprørsk oppsanger eller hevngjerrig tullhøne? : litt om Gunvors viser i musikkspillet Trost i taklampa». I: ''Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap''. 1995</ref> 

{{Sitatboks|
|sitat=<poem>
Bære vent!
Når je blir vaksin, slår je att!
Bære vent!
Je gret i puta mang ei natt.
Dom flire åt meg, je var lite tel svars,
nå sitt je i lampa og flire telbars!</poem>
|kilde=Gunvor synger «Bære vent»;<br /> sangen er laget til musikalen}}
[[Magne Lindholm (førsteamanuensis)|Magne Lindholm]] mener at Gunvor «er en uforbederlig intrigemaker som spiller alle sine klassefeller ut mot hverandre: n'Hjalmar, handelsbetjenten, Arne Barnehjemmet, Elise Stugujinte. Når hun omsider taper alt, får hun som fortjent. Men det hun klarer, er å markere seg på det symbolske plan. […] Hun har brutt et tabu. Hun har vist at det er mulig å ha en annen tenkemåte enn den konvensjonelle og løgnaktige.»<ref>Magne Lindholm. «Eplekarten og samfunnets tvang». I: ''Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap''. Redigert av Knut Imerslund. Oplandske bokforlag, 1995. ISBN 82-7518-053-8 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060408029 ebok fra bokhylla.no])</ref> Vidar Bergset beskriver Gunvor som «både storkjefta, hemngjerrig og ikkje så lite vondskapsfull. Det store ved henne er at ho er ekte.»<ref name="VB72" />

Nils Johan Rud mener at Gunvor først og fremst er en opprører mot sine egne, mot husmannsånden og mot «de svakes inntuktede age for forandring».<ref name="NJR76" /> Knut Imerslund mener at Gunvors opprør ikke først og fremst er rettet mot gårdsarbeidet, men mot romantiseringen av dette livet; Gunvor reagerer mot «bokpraten til de huguskakke og deres dobbeltmoral i forhold til utvandringen fra landsbygda til byene. Hun reagerer på det at de forsvarer at de selv har forlatt landsbygda, men anklager arbeidsfolk for det samme.»<ref name="KI05" />