Redigerer Trieste (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Under [[andre verdenskrig]] ble byen skadet både av [[Partisan (militær)|partisaner]] og [[De allierte (andre verdenskrig)|alliert]] bombing. Da [[Den italienske sosialrepublikk]] ble opprettet 23. september 1943, ble byen en del av denne. Tyskerne overførte imidlertid området til en egen okkupasjonssone, sammen med blant andre byene [[Gorizia]] og [[Ljubljana]], kalt ''[[Operationszone Adriatisches Küstenland]]'' («Operasjonssone Adriaterhavskysten» under ledelse av den [[Østerrike|østerrikske]] ''[[Gauleiter]]'' for [[Kärnten]], Friedrich Rainer.<ref>{{Kilde www |url=http://ktnv1.orf.at/stories/438703 |tittel=Døde virkelig Friedrich Rainer? ''Kaernten.de |besøksdato=2013-07-22 |arkiv-dato=2014-08-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140807134901/http://ktnv1.orf.at/stories/438703 |url-status=yes }}</ref> Under denne okkupasjonen ble den eneste [[konsentrasjonsleir]]en på italiensk grunn - [[Risiera di San Sabba]] - opprettet i utkanten av Trieste.

Ved krigens avslutning besatte den anti-fascistiske gruppen ''[[Comitato di Liberazione Nazionale]]'' byen 30. april 1945, mens jugoslaviske styrker under kommando av [[Josip Broz Tito]] rykket inn dagen etter. Disse startet etableringen av en kommunistisk administrasjon, men styrker fra ''[[New Zealand]] 2nd Division'' rykket inn 2. mai og befant seg der sammen med de jugoslaviske styrkene. 5. mai åpnet de jugoslaviske styrkene ild mot pro-italienske demonstrasjoner fra byens befolkning og drepte fem mennesker. 12. juni tvang de newzealandske styrkene de jugoslaviske styrkene til å trekke seg ut.

Trieste ble [[symbol]] på [[etterkrigstiden]]s grensekonflikt mellom Italia og Jugoslavia som kulminerte i «Trieste-krisen» høsten [[1953]], regnet som den første [[kalde krig]]-konfrontasjonen i Europa.<ref>[https://searchworks.stanford.edu/view/13339169  Dimitrijević, Bojan: ''The Trieste Crisis 1953: the first Cold War confrontation in Europe]</ref> De allierte kunngjorde som sin hensikt at området skulle deles mellom Italia og Jugoslavia, og italienernes frykt for at Trieste skulle overgis til Jugoslavia, skapte uro. Ikke minst reagerte de da det allierte styret, som hadde forbudt politiske demonstrasjoner, lot pro-jugoslaviske demonstranter marsjere gjennom gatene 14. oktober 1953. Situasjonen eksploderte 3. november da Trieste feiret byens [[skytshelgen]] San Giusto - St. Justus<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/8225860/justus-of_trieste St. Justus av Trieste, ''findagrave.com]</ref> og 35-årsdagen for de italienske troppenes innmarsj i Trieste i 1918. [[Ordfører]] Gianni Bartoli<ref>[https://www.anvgd.it/50-anni-fa-moriva-gianni-bartoli-sindaco-di-trieste-nel-difficile-dopoguerra/ Minneord over Gianni Bartoli, 50 år etter «Trieste-krisen»]</ref> lot heise det italienske flagg over [[rådhus]]et i Trieste. De allierte fjernet flagget og skal ha brent det offentlig. Den følgende dag gikk folk gjennom gatene i protest med italienske flagg<ref>[https://icharta.com/1953-napoli-corteo-di-studenti-a-favore-di-trieste-italiana-foto-18x13-cm/ Foto av studentens flaggtog, Trieste i november 1953]</ref> og ble angrepet av britisk politi som skjøt inn i mengden og drepte seks sivile,<ref>[https://www.ilgiornalediudine.com/cronaca/5-novembre-1953-i-moti-per-trieste-italiana-gli-ultimi-martiri-del-risorgimento/ De seks som ble drept]</ref> den ene en fjorten år gammel gutt. Mange ble såret.<ref>[https://istria-fiume-dalmatia.blogspot.com/2016/10/making-trieste-slavic-ethnic-cleansing.html ''The Revolt of Trieste]</ref> De allierte tok i bruk [[vannkanon]]er for å spre mengden som samlet seg utenfor kirken San Antonio Taumaturgo; men de fulgte også etter folk som søkte tilflukt inne i kirkebygget, åpnet ild og såret flere. Mengden begynte nå å kaste stein mot politiet som svarte med å skyte ned og drepe Pietro Addobbati.<ref>[https://www.turismofvg.it/art-and-culture/church-of-st-anthony-thaumaturge Kirken S. Antonio Taumaturgo, Trieste]</ref> Biskop Antonio Santin<ref>[https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bsantin.html Antonio Santin]</ref> grep inn etter kirkeretten, men også dette ble forstyrret av militæret. 6. november var skoler og arbeidsplasser stengt. Britenes general John Winterton (1898-1987)<ref>[https://generals.dk/general/Winterton/Thomas_John_Willoughby/Great_Britain.html «John Winterton»,] [[Oxfordshire]] & [[Buckinghamshire]] ''Light Infantry</ref> som var guvernør for Trieste-området, nektet ifølge ordfører Bartoli å motta byens øvrighet og skal ha uttalt at han ville ha undersøkt saken, om de hadde henvendt seg skriftlig.<ref>Mappe 3030/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> 6. november 1953 okkuperte amerikanske tropper byen for å skape ro. 8. november kunngjorde USA og Storbritannia at Trieste ville bli tilbakeført til Italia. 26. oktober 1954 skjedde dette,<ref>[https://istria-fiume-dalmatia.blogspot.com/2016/10/making-trieste-slavic-ethnic-cleansing.html ''The Revolt of Trieste]</ref> og de amerikanske soldatene som da forlot området, overrakte i en seremoni biskop Santin en liten kirke de hadde bygget.<ref>[https://thecatholicnewsarchive.org/?a=d&d=SLR19541029-01.2.110&e=-------en-20--1--txt-txIN-------- ''The St Louis Review'', 29. oktober 1954]</ref>

Ordfører Gianni Bartoli skrev etterpå en tresiders rapport til [[Forente Nasjoner]] om det som skjedde disse dagene «''som følge av USA og Storbritannias beslutning av 8. oktober om å trekke sine tropper ut av sone A og overlate denne til Italia''». 13. november ba Triestes bystyre FN om å gripe inn. 17. november 1953 protesterte Triestes bystyre mot «''metodene de allierte myndigheter og sivilt politi, under kommando av britiske offiserer, tok i bruk mot fredelige demonstranter''». En kopi ble sendt til norske kommuner, med oppfordring om at også de ville sende protest. Finansrådmann [[Olav Breck]] i [[Bergen]] konkluderte 20. januar 1954: «''I sirkulære fra borgermesteren i Trieste meddeles at bystyret besluttet å protestere ettertrykkelig mot de metoder de allierte myndigheter og det sivile politi hadde betjent seg av for å forhindre befolkningen fra å demonstrere...menneskeliv gikk tapt...Etter finansrådmannens mening vil det ikke høve å gi noen uttalelse som gir uttrykk for et standpunkt...En avgjørende innvending er at saksforholdet er framstilt bare fra én side. Subisidiært anbefales at saken sendes byforbundet med bemerkning om at en evt. meningstilkjennegivelse fra norsk side bør komme fra forbundet og ikke fra de enkelte byer.''»<ref>Mappe 3030/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref> De falne i «Trieste-krisen» minnes årlig.<ref>[https://www.arcipelagoadriatico.it/ricordare-i-moti-del-novembre-1953-per-trieste-italiana/ Minnedager for «Trieste-krisen», 2023]</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*