Redigerer Trefningen i Høland (avsnitt)

==Etterspillet==
Med Kruses overgivelse flyktet de norske styrkene, forfulgt av svenske tropper.  Men svenskene stoppet bare 2,5 kilometer sør for prestegården, ved Prestebroen, av frykt for bakhold fra norske styrker i nærheten. Svenskene hadde lidd et tap på «28 læs døde og bleserede Officerer og Gemene», som ble ført i vogn tilbake over grensen til Sverige. Karl XII kom på flere besøk til den sårede Kruse i dagene etter, og de to hadde flere samtaler. Gjenfortellingene av disse samtalene er myteomspunnet i ettertiden, og er av og til ganske oppsiktsvekkende, som da Kruse sa til svenskekongen at om han hadde hatt 200 mann til, ville majesteten vært i store problemer.

Karl XII hadde vunnet en viktig seier; med dette var den norske forsvarsfronten i Høland slått i stykker. Major Emahaus, som hadde kommet med to infanterikompanier fra sør, fikk kontakt med de slagne dragonene. Da besluttet han seg for å snu og gå til Basmo skanse. Da Lützow fikk melding om trefningen, sendte han umiddelbart ut ordre om full tilbaketrekning til Christiania mot vest og til festninger mot sør. Nordmennene ble likevel reddet fra katastrofen, da et forrykende snøvær satte inn over Østlandet og gjorde at svenskene måtte vente med fremrykningen i tre dager, til den [[12. mars]] 1716.

I august 1716 ble Kruse utvekslet mot en svensk offiser i norsk fangenskap. I juni 1717 ble Kruse stilt for krigsrett, beskyldt for å ha forsømt sine forpliktelser. Anklagen var at han reagerte for sent på korrekte opplysninger om fiendtlige bevegelser, forsømte å oppklare, og forhastet seg i et angrep uten tilstrekkelig rekognosering. Det var begått mange militære feil i hans ledelse, som at han ikke ventet på større styrker før han angrep. Kruse ble straffet med en bot på 100 [[riksdaler]], og ble også pålagt å dekke saksomkostningene på 100 riksdaler. Ved kongelig intervensjon ble straffen opphevet i desember [[1717]], Kruse var blitt en nasjonal helt.