Redigerer Tilbud (avsnitt)

== Kjøp, salg og produksjon ==
[[Fil:TaxEquilibrium.svg|thumb|200px|Figuren viser forholdet mellom [[produsentoverskudd]] og [[konsumentoverskudd]]. Når prisen er P1, vil de produsentene som hadde lavere produksjonskostnader enn markedsprisen gå med overskudd, tilsvarende det gule arealet. Tilsvarende vil de konsumentene som egentlig kunne ha etterspurt varen selv ved en høyere pris, oppleve et nytteoverskudd tilsvarende det grønne arealet.]]
[[Fil:TaxWithTax.svg|thumb|200px|Figuren viser reduksjonen i produsent- og konsumentoverskudd når varen beskattes. Da øker prisen til P2 og etterspørselen faller til Q2. Produsentene får bare solgt mengden Q2, og noe av prisen P1 er nå skatteinntekter som tilsvarer arealet av det grå feltet. Både produsentoverskuddet og konsumentoverskuddet har da falt, staten har beslaglagt noe av begge deler i form av skatteinntekter.]]
[[Fil:Aggregate supply.svg|thumb|200px|Figur som viser hvordan samlet tilbud varierer med prisnivået i samfunnet. Dersom det er ledig produksjonskapasitet og treg lønnsdannelse, vil den samlede tilbudskurven være horisontal (flat). Hvis det oppstår flaskehalser eller rask lønnsdannelse, vil ikke produsentene ha insentiver til å øke produksjonen ved økte priser, og tilbudskurven vil være vertikal (stående).]]

Det samlede tilbudet av én vare eller tjeneste tilsvarer arealet av den firkanten som avgrenses av Px og Qx – når prisen f.eks er P1 vil samlet tilbud (salg) tilsvare arealet av firkanten P1Q1. Etterspørselen (konsumentenes kjøp) vil tilsvare produsentenes salg, eventuelt inklusive importsalg dersom det er import av varen. Dette er ikke nødvendigvis det samme som produksjonen, den kan være lavere eller høyere enn tilbudet for salg. Hvis produksjonen er høyere blir noe produsert for lager, og hvis den er lavere blir det importert eller tæret på de innenlandske lagerbeholdningene. 

Når en vare tilbys i markedet til en viss pris, vil denne prisen være lite forskjellig fra det ene salgsstedet til det andre. Noe ulikheter vil det være, enkelte tilbydere kan «prøve seg» med høyere priser i håp om at konsumentene ikke reduserer sin etterspørsel av varen, for eksempel i boligstrøk med velhavende innbyggere. Omvendt kan enkelte salgssteder legge ut varver med et lavere pristilbud i håp om å lokke til seg økt salg, for eksempel dersom varelageret av varen er for stort og kostbart å opprettholde.