Redigerer Tiberius (avsnitt)

=== Augustus’ arving ===
[[fil:Tiberius (bust) 2.JPG|left|thumb|150px|Bronsebyste av Tiberius i [[Cabinet des Médailles]], Paris.]]
[[fil:Tiberius NyCarlsberg01.jpg|thumb|150px|Marmorbyste av Tiberius i [[Ny Carlsberg Glyptotek]], [[København]].]]
Med Tiberius ikke tilgjengelig hvilte etterfølgelsen utelukkende på Augustus’ to unge barnebarn, Lucius og Gaius Cæsar. Situasjonen ble mer prekær i 2 e.Kr. da Lucius døde. Augustus, kanskje med en del press fra Livia, tillot Tiberius å komme tilbake til Roma som privat borger og ingenting mer.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#13 Life of Tiberius 13]</ref> 2 år senere, i 4 e.Kr., ble Gaius drept i Armenia, og Augustus hadde ikke lenger noe annet valg enn å vende seg til Tiberius.<ref name="Tacitus_3"> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#3 ''Annals'' I.3]</ref><ref name="Suetonius_15">Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#15 Life of Tiberius 15]</ref>

Gaius’ død førte til en forfjamset aktivitet i Augustus’ husholdning. Tiberius ble adoptert som full sønn og arving, og han ble samtidig påkrev å adoptere sin nevø Germanicus, sønn av sin bror Drusus og Augustus’ niese [[Antonia den yngre|Antonia Minor]].<ref name="Tacitus_3"/><ref> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/55*.html#13 Roman History LV.13]</ref> Sammen med sin adopsjon mottok Tiberius også posisjonen som tribun foruten en andel av Augustus’ ''maius imperium'', noe Marcus Agrippa antagelig aldri hadde.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#21 Life of Tiberius 21]. For diskusjonen om Agrippas imperium etter 13 f.Kr. var ''maius'' eller ''aequum'', se eksempelvis Badian, E. (Desember 1980-januar 1981): «Notes on the ''Laudatio'' of Agrippa» i: ''Classical Journal''. '''76''' (2): 97-109, s. 105-106.</ref>

I 7 e.Kr. ble [[Marcus Postumus|Agrippa Postumus]], en yngre bror av Gaius og Lucius, fornektet av Augustus og forvist til øya [[Pianosa]] for å leve i ensom forvaring.<ref name="Suetonius_15"/><ref name="Dio_13"> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/55*.html#13 ''Roman History'' LV.13]</ref> I 13 e.Kr. ble den politiske makten som Tiberius holdt gjort likestilt, framfor som sekundær, til Augustus’ egen makt. Han var da i enhver henseende med-hersker med Augustus, og ved sistnevntes bortgang vil regjeringen ganske enkelt fortsette uten oppbrudd eller overgang.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. xv</ref>

Imidlertid, i henhold til Suetonius, etter en års opphold i Germania, som varte i tiden 10−12 e.Kr.,<ref name="Speidel">Speidel, Michael (1997): ''Riding for Caesar:The Roman Emperorors’ Horse Guards'', Harvard University Press, s. 19</ref> «Tiberius kom tilbake og feiret triumfen som han hadde utsatt, fulgt av også sine generaler, som han hadde oppnådd triumfregaliaen. Og før han vendte seg om for Kapitol, gikk han av sin stridsvogn og falt på knærne for sin far som ledet seremoniene.»<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#20 Life of Tiberius 20]</ref> «Da konsulene snart etter dette sørget for at en lov ble vedtatt at han skulle styrene provinsene sammen med Augustus og holde folketelling med ham, reiste han til Illyricum ved avslutningen av de rensende seremoniene.»<ref name="Suetonius_21">Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#21 Life of Tiberius 21]</ref>

I henhold til Suetonius skjedde disse seremoniene og erklæringen som «med-princeps» i året 12 e.Kr., og etter at Tiberius kom tilbake fra Germania.<ref name="Speidel"/> «Men han ble strakt kalt tilbake og fant da Augustus i sin siste sykdom, men fortsatt i live. Han tilbrakte hele dagen sammen med ham privat.»<ref name="Suetonius_21"/> Augustus døde 14 e.Kr., 75 år gammel.<ref>Velleieus Paterculus: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#123 ''Roman History'' II.123]</ref> Han ble gravlagt med dertil seremoni og, som det hadde blitt klargjort på forhånd, guddommeliggjort, hans testamente lest opp, og Tiberius bekreftet som hans enearving.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#8 ''Annals'' I.8]</ref>