Redigerer Theramenes (avsnitt)

==Arginusai==
Theramenes forble general til 407 f.Kr. da han ikke ble gjenvalgt etter det athenske nederlaget i [[slaget ved Notion]]. Det slaget førte til fallet til Alkibiades og hans politiske allierte. Året etter seilte han derimot som [[trierark]] i en unnsetningsstyrke som ble skrapt sammen for å unsette [[Konon]] som hadde havnet under blokade ved [[Mytilene]] av [[Kallikratidas]]. Unnsetningsstyrken vant en overraskende seier over den mer erfarne spartanske styrken i [[slaget ved Arginusai]], men i etterkant av slaget befant Theramenes seg midt i en massiv kontrovers. På slutten av slaget var generalene som hadde kommandoen, samlet for å bestemme sitt neste trekk. 50 peloponnesiske skip under Etionikos var fortsatt ved Mytilene og blokkerte Konon, og en betydelig aksjon fra athenerne kunne føre til ødeleggelsen av denne styrken også. Samtidig måtte skip sendes ut for å redde sjømennene fra de 25 athenske triremene som sank eller var hardt skadet etter slaget. I henhold til dette dro alle de åtte athenske generalene mot Mytilene med en større del av flåten, mens en redningsstyrke under Thrasybulos og Theramenes som begge var trierarker i slaget, men hadde tjent som generaler i tidligere felttog, ble igjen for å plukke opp de overlevende og finne likene slik at de kunne gravlegges. Men på dette tidspunktet blåste det opp en alvorlig storm, og begge disse styrkene ble drevet tilbake til kysten. Etionikos unnslapp og et stort antall athenske sjømenn druknet, anslag varierer mellom 1000 og 5000 druknede.
[[Fil:Trireme.jpg|thumb|right|En antikk gresk trirem. 25 triremer ble satt ut av spill eller ble senket ved Arginusai, og Theramenes fikk oppgaven med å redde de overlevende.]]
Kort tid etter at nyhetene om denne tragedien nådde Athen, brøt det ut en massiv kontrovers om hvem som hadde skylden for det mislykkede redningsforsøket. Folket var rasende over tapet av så mange sjømenn og på at en ikke klarte å skaffe til veie likene av de døde slik at de kunne gravlegges. Generalene mistenkte at Thrasybulos og Theramenes som allerede hadde returnert til Athen, kunne ha hauset opp forsamlingen mot dem. De skrev derfor brev til folket som utpekte de to trierarkene som ansvarlige for redningsforsøket. Thrasybulos og Theramenes ble kalt frem foran forsamlingen for å forsvare sine handlinger. Theramenes la frem et brev fra generalene hvor de kun la skylden på stormen for hendelsen, og trierarkene ble frikjent. Folkets raseri vendte seg i stedet mot generalene. Alle åtte ble avsatt fra sitt embete og kalt tilbake til Athen for å stilles for retten. To flyktet, men seks returnerte slik de ble beordret for å møte anklagene mot dem.

Diodorus bemerker at generalene begikk en avgjørende feil ved å forsøke å legge skylden på Theramenes. «For,» slår han fast, «de kunne ha fått hjelp av Theramenes og hans kompanjong i rettssaken, menn som både var dyktige oratorer og hadde mange venner og, viktigst av alt, hadde deltatt i hendelsene i tilknytning til slaget, men i stedet hadde de dem som motstandere og bitre anklagere.» Theramenes tallrike politiske allierte var blant lederne for fraksjonen som forsøke å dømme dem i rettssaken. En bitter rekke debatter og rettsmessige prosedyrer fulgte mens forsamlingen kjempet om hva de skulle gjøre med generalene. I begynnelsen virket det som om de ville bli mildt behandlet, men til slutt førte raseriet til familiene til de avdøde og aggressive anklager fremført av en politiker som het [[Kallixenos]] til at stemningen i forsamlingen endret seg. De seks generalene ble stilt for retten, dømt som gruppe og henrettet. Da sorgen og sinnet som katastrofen brakte med seg la seg, angret folket i Athen sin handling, og helt siden da har historikere og kommentatorer poengtert at hendelsen kanskje var det største [[justismord]]et byens styre noen gang utførte.<ref>Kagan, ''The Peloponnesian War'', 466</ref>