Redigerer Theodor Thjøtta (avsnitt)

====Oslo====
Etter oppholdet i Bergen reiste han til [[Oslo]] hvor han ble den første bestyreren av [[Hærens bakteriologiske laboratorium]] som ble åpnet 15. oktober 1919, med [[Erik Waaler]] og [[Johs. Bøe]] som assistenter. Et kort opphold hadde han også i [[New York City]] 1920-21 ved [[Rockefeller Institute of Medical Research]].

Han giftet seg med Alfhild Helene Michelet 12. november 1921.

I perioden 1912–1925 var han stipendiat i bakteriologi og serologi. Han ble utnevnt til professor i medisin ved [[Universitetet i Oslo]] 27. september 1935 for å undervise i bakteriologi, serologi og hygiene. Gjennom sitt bekjentskap med skipsreder kaptein [[Wilhelm Wilhelmsen (1872–1955)|W. Wilhelmsen]] fikk han en donasjon til oppførelsen av Kaptein Wilhelmsen og frues bakteriologiske Institutt på det gamle [[Rikshospitalet]] i Oslo.

Thjøtta var en inspirerende lærer og veileder for både studenter og doktorander og moderniserte den mikrobiologiske undervisning og forskning i Norge. Han innførte praktiske demonstrasjoner og laborasjoner, og i 1945 publicerade han en lærebok på norsk i tre bind, som dekket samtidens kunnskap innen mikrobiologi og bakteriologi<ref>Thjøtta, Th.: ''Lærebok i Bakteriologi'', Fabritius & Sønners Forlag, Oslo 1945</ref>. Den var et standardverk i mange år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theodor Thjøtta, an appreciation|publikasjon=International Journal of Systematic and Environmental Microbiology (IJSEM)|måned=October|utgivelsesår=1955|nummer=4|bind=5|side=175-177|url=http://ijs.sgmjournals.org/content/5/4/175.full.pdf+html|forfatter=S. D. Henriksen|doi=10.1099/0096266X-5-4-175}}{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>Norges leger 1996 5 bind Øyvind Larsen (red)</ref>

Hans interesse for medisinsk historie sammen med en ofte konkret, drastisk og kanskje sjømannsinspirert uttrykksmåte, som eksempelet nedenfot hentet fra læreboken bind II, side 351, om bittinfekajoner, medførte at boken ble både lest av studentene og innholdet ihukommet:

:«Ulcero-gangrenøse lidelser i huden finnes også undertiden hos folk som er blitt bitt i fingrene eller på hendene av andre mennesker under slagsmål. Også under boksing uten hansker har det hendt at den ene har fått ulcero-gangrenøse infeksjoner i hendene efter å ha slått motstanderen i munnen og revet sig på hans tenner. Ganske særlig ofte skal disse betendelser innfinne sig efter bitt av negrer, og da spesielt negrer med pyrrhoe. Disse negrer har blå gummer, og det har lenge vært folketro at bitt av disse var giftig. At bitt av rovdyr også regnes for meget farlig er velkjent. Løvebitt er således regnet for å gi meget farlige betendelser, når da vedkommende slipper fra løvens gap med livet.»