Redigerer Thailands historie (avsnitt)

== Thonburi- og Bangkokperioden ==
Etter at Ayutthaya hadde falt for Burma lykkes Taksin i å forene thailenderne i et nytt kongerike, styrt fra den nye hovedstaden [[Thonburi]], og han utropte seg selv til konge i [[1769]]. Taksin ble imidlertid påstått sinnssyk, og ble avsatt, fengslet og henrettet i [[1782]]. General Chakri etterfulgte ham som kong [[Rama I]], den første av [[Chakridynastiet]]. Samme år grunnla han den nye hovedstaden [[Bangkok]], tvers over elva [[Chao Phraya]] fra Thonburi. På [[1790-tallet]] ble burmeserne beseiret og drevet ut av Siam. Til og med Lanna ble frigjort fra Burma, men kongen som ble tilsatt som regent der, var i praksis en marionett for Chakri-monarken.

Etter at [[Storbritannia|britene]] seiret i nabolandet Burma i [[1826]], økte Rama Is arvingers uro ovenfor trusselen om europeisk kolonialisme. Den første thailandske erkjenningen av europeisk makt i området var en freds- og handelsavtale med [[Storbritannia]] fra 1826. I [[1833]] innledet [[USA]] [[diplomati|diplomatiske forbindelser]] med Siam, samt mellom [[1945]] og [[1949]]. Det var imidlertid i regjeringstiden for kong [[Mongkut]] og hans sønn [[Chulalongkorn]] at Thailand på alvor innledet forbindelser med vestlige land. Samtidig fikk utlendingene større frihet i landet. Kongene viste interesse for teknikk og vestlige ideer, og Chulalongkorn fikk siden tilnavnet «det moderne Thailands far». Han avskaffet det gamle [[saktina]]systemet, moderniserte forvaltningen og innførte skoleundervisning. Det er en vanlig oppfatning at disse monarkenes diplomatiske dyktighet i kombinasjon med moderniseringen av Siams regjering, gjorde at Siam var det eneste landet i Sørøst-Asia som unngikk europeisk kolonisering. Dette vises blant annet gjennom landets moderne navn: ''Prathet Thai'' eller ''Thai-land'', der ''Prathet'' betyr «nasjon» og ''thai'' betyr «fri». (Selv om en annen forklaring er at dette betyr Landet til «thai»ene, den største folkegruppen i Thailand.)

En grenseavtale med Storbritannia fra [[1909]] definerte grensen mellom Siam og britiske [[Malacca]] ved at Thailand fikk kontrollen over [[provins]]ene [[Pattani]], [[Yala]], [[Narathiwat]] og [[Satun]], som tidligere hadde tilhørt de delvis selvstendige [[sultanat]]en Pattani og [[Kedah]]. En rekke avtaler med Frankrike fastslo landets østlige grense, mot [[Laos]] og [[Kambodsja]].

I førsten av 1900-tallet ble Siam mer og mer velstående, fordi produksjonen og [[eksport]]en av [[ris]] steg. Bangkok utviklet seg til et viktig handelssentrum. Spenningen mellom kongen og den etter hånden mer innflytelsesrike [[byråkrati]]ske eliten økte, og i 1912 gjennomførte eliten et mislykket kuppforsøk mot kongen. Tjue år senere gjorde et ublodig statskupp ende på eneveldet, og det ble innført [[konstitusjonelt monarki]].