Redigerer Tettsted (avsnitt)

==Internasjonale begrep==
===Tettsteder, byregioner og administrative enheter===
Det er forskjeller fra land til land i definisjonene på hva som konstituerer en by, og hvilke metoder som brukes til å avgrense byer statistisk og geografisk. 
Derfor byr det på problemer å sammenlikne byer og byområder ulike steder i verden.

I [[statistikk]] over byer og deres folketall og arealer støter man oftest på tre ulike definisjoner av fenomenet by.

Begrepet ''tettsted'', på engelsk ''urban area'' eller ''urban agglomeration''{{tr}}, er basert på byens mest iøynefallende egenskap, tett bebyggelse, ''et sammenhengende bebygd område'', medregnet [[forsted]]er. Den vanligste tillatte maksimale avstand mellom bygninger er 200 meter (Norge: 50 m.). Man kan også bruke begrepet ''agglomeration'' som betyr et utvidet byområde. Administrative grenser tas ikke hensyn til. I prinsippet er definisjonen av det norske begrepet ''tettsted'' i full overensstemmelse med ''urban area''{{tr}}. I praksis vil definisjonens ulike [[parameter]]e variere noe, avhengig av forhold i de enkelte land. Dette gjelder bl.a. tillatte avstander mellom bygninger og tillatte avstand mellom husklynger. Minimum befolkning for å oppnå status som tettsted varierer mye fra land til land (Norge: 200). Tettstedene [[Torvikbukt]] i [[Gjemnes]] kommune med om lag 230 innbyggere og [[Tettstedet Oslo|Oslo]] tilfredsstiller begge den norske tettstedsdefinisjonen.

Begepet ''metropolitan area'' er ikke basert på byens tettbebygde form, men på byens funksjon i forhold til et større område, det vi på norsk vanligvis kaller en [[byregion]] eller [[storbyregion]]. [[Pendling]] til og fra bysenteret, byens pendler-omland, er ofte definisjonsgrunnlaget for å avgrense den funksjonelle byregionen. Satellitter regnes med i en byregion. I norske undersøkelser av [[byregioner i Norge|byregioner]] avgrenses regionene på kommunenivå. Statistikk som gjør det mulig å trekke mer nøyaktige grenser finnes ikke. [[Stor-Osloregionen]] hvor [[Drammen]] og [[Moss]] inngår er et eksempel på en storbyregion i Norge. [[Liste over norske storby- og byregioner|Begrepet byregion]] brukes vanligvis først når regionene har en viss størrelse.

De ''administrative geografiske enhetene'', vanligvis [[kommune]]r, brukes også til å definere byer, og dette var langt mer vanlig tidligere. I noen tilfeller kan byen defineres som en gruppe kommuner under en regional administrasjon. Det er lett å skaffe data for administrative områder, men det er ofte slik at de ikke er i overensstemmelse med det tettbygde området eller den fysiske utstrekningen på byen.

===Felles nordisk tettstedsdefinisjon===
I 1960 ble man i de nordiske land enige om følgende definisjon som statistisk bybegrep: 
{{sitat|Som tätbebyggt område räknas alla hussamlingar med minst 200 invånare, såvida avståndet mellan husen normalt icke överstiger 200 meter. Avståndet kan dock tillåtas överstiga 200 meter när det gäller hussamlingar inom en större orts influensområde. Å andra sidan bör maximigränsen mellan husen sättas lägre än 200 meter, der bebyggelsens karaktär så påkallar, nämligen då i små tätorter ingen tydlig tätortskärna (centrum, city) framträder och i de fall, då gränsen mellan tätort og landsbygd är diffus, med andra ord då bebyggelsen i tätorten icke framstår som avsevärt tätare än inom övriga närliggande bebyggda områden.

Vid avgränsningen av tätbebyggda områden medreäknas också obebodda hus, inräknat hus som uteslutande används som arbetsplats. Som hus tilhörande 
tätortsbebyggelse betraktas dock ej jordbrukets ekonomibyggnader, såvida dessa är frittliggande i förhållande till huvudegendomen.

Frågan huruvida sommarbebyggelse skall inräknas eller ej hänskjutes till de enskilda ländernas avgjörande. (I Sverige räknas ej ren sommarbebyggelse som 
tätort. Det krävs att minst hälften av husen har permanentboende.) Anstalter o d, som är belägna utanför tätbebyggt område, räknas som tätort så vida 
anstaltens bofasta personal med familjer osv, men utan patienter, utgjör minst 200 personer.

Även om avståndet mellan husen överstiger 200 meter, skal det inte betraktas som avbrott i bebyggelsen, när det mellan husen belägna området utnyttjas til allmännyttiga ändmål såsom vägar, parkeringsplatser, parker, idrottsplatser och kyrkogårdar; detsamma gäller sådana obebyggda områden som lagerplatser, järnvägslinjer och kajer.

Uppdelingen i tätbebyggda och glesbebyggda områden företages oberoende av den administrativa indelningen. Hussamlingar som utgjör en direkt fortsättning av ett tätbebyggt område i en grannkommun, inräknas sålunda i detta området vid tätortsredovisningen.|Engelien, Erik og Steinnes, Margrete 1994<ref>'' Engelien, Erik og Steinnes, Margrete: ''[http://www.ssb.no/emner/01/01/20/rapp_200412/rapp_200412.pdf Utprøving av nordisk tettstedsdefinisjon i Norge &ndash; Metode og resultater pdf]'' SSB 1994. ISBN 82-537-6608-4 ''</ref> 
}}

De ulike landene har valgt noe forskjellige måter å bruke definisjonen.

Minimum folketall for et tettsted er i de nordiske landene satt til 200 innbyggere, noe som er svært lavt, sammenliknet med andre land. De fleste andre land har en nedre grense på 1000 eller 1500 innbyggere. Norges mangel på landsbyer var argumentasjon for at tettstedsgrensen kunne settes så lavt som 200 mennesker. En tettbebyggelse av denne størrelse hadde i Norge midt på 1900-tallet urbane funksjoner.<ref>Helle, Eliassen, Myhre, Stugu: Norsk byhistorie. s. 377.</ref>

===Norge===
Statistikk fra [[Statistisk sentralbyrå]] viser at i 2016 økte menneskemengden i norske tettsteder med 53000, eller 1,3 %.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/naer-1-million-bosatt-i-oslo-tettsted|tittel=ssb nær 1 million bosatt i oslo tettsted|besøksdato=20.12.2017|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> 

Antall tettsteder i Norge pr. 1.1.2013 er 963.

En stadig større del av Norges befolkning bor i tettsteder; i 1990 var tallet 70 %, i 2000 76 % og i 2011 79,5 %. I 2013 (pr. 1.1.2013) bodde 4&nbsp;050&nbsp;638 mennesker i norske tettsteder; disse utgjør mer enn 80 % av landets befolkning.<ref>[http://www.ssb.no/beftett Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2013]</ref> Nærmere 83 % av Norges befolkning bor nå (2023) i tettsteder. <ref name=SSB>{{kilde www
   | tittel = tettsteders-befolkning-og-areal
   | utgiver = SSB
   | url = https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal
   | besøksdato = 29.03.2023}}</ref>

De mest urbaniserte fylkene er Akershus og Rogaland, der nærmere 90 % av befolkningen bodde i tettsteder, og Oslo der tallet er 99,7 %. Hedmark fremsto i 2009 som det minst urbaniserte fylket i Norge, med kun 55,5 % av befolkningen bosatt i tettsteder. For det nye Innlandet fylke er tallet for 2023 60,1 %. <ref>https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal</ref> 

De største tettstedene vokser hurtigst, og en stor andel av landets bybefolkning bor her. 
Kun ett tettsted i Norge har mer enn 1 000 000 innbyggere; [[Oslo (tettsted)|Tettstedet Oslo]] hadde {{tettsted|0801}} innbyggere per {{tettsted|d|ref}}. To andre tettsteder har mer enn {{formatnum:200000}} innbyggere; det er Bergen og Stavanger/Sandnes. Tre tettsteder har mer enn {{formatnum:100000}} bosatte: Trondheim, Fredrikstad/Sarpsborg og Drammen. 

Folketallet i disse seks tettstedene økte med {{formatnum:57000}} personer fra 2009 til 2011, og representerer 48 prosent av veksten i alle landets tettsteder. Befolkningen i disse seks tettstedene økte med 23 prosent i perioden 2002-2011, mens arealene økte med 20 prosent.<ref>Befolkningsstatistikk. Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2011 [http://www.ssb.no/beftett/]</ref>

==== Et nytt by-begrep ====
Begrepet ''tettsted'' ble utviklet som et alternativ til det administrative [[by]]begrep som var rådende i første halvdel av 1900-tallet. ''Byer'', kjøpsteder og ladesteder, ble da definert ut fra sine ''administrative'' grenser og ''formelle rettigheter''. De gamle byene hadde gjerne det vi kaller trange grenser. Disse byene var skapt i en tid da folk beveget seg til fots. I 1950-årene hadde mange gamle byer vokst langt ut over sine administrative grenser. Samtidig hadde mange nye tettbebyggelser oppstått der det før var landsbygd. De sammenhengende tettbebygde områder fulgte ikke nødvendigvis de administrative grenser. Det var vanskelig å skaffe statistikk for å studere [[urbanisering]]sprosessen, som var en viktig del av samfunnsutviklingen.

Midt på 1900-tallet manglet norsk språk et felles begrep for slike urbane områder. Begrepet ''by'' var nært knyttet til de gamle byene og passet ikke like godt til de nye. En viktig hensikt var å kunne sammenlikne ulike kommuner, regioner og land med hensyn til deres grad av urbanitet. På 1950-tallet tok Statistisk sentralbyrå i bruk geografisk ekspertise som tegnet tettstedsgrenser ut på kart. Ved å bruke de samme definisjoner gjennomgående ble bruken av tettstedsbegrepet likeartet over hele landet.

Som tettbebygd område regnes i Norge alle husgrupper med minst 200 innbyggere, dersom avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Skjønnsmessig tillates det at avstanden er større når det gjelder husgrupper innen et større tettsteds influensområde. Likevel tillates naturlige gap i bebyggelsen i forbindelse med parker, veier, dyrket jord m.m. Ubebodde hus som benyttes av næringslivet regnes med i tettstedene. 

''Avgrensingen av tettsteder gjøres helt uavhengig av de administrative kommune- eller fylkesgrenser''. Hussamlinger som er en direkte fortsettelse av en tettbebyggelse i nabokommunen regnes sammen med denne i tettstedsavgrensingen. Et tettsted kan også gå over fylkesgrensen; tettstedet Oslo går inn i [[Akershus]] fylke.

==== Hallstein Myklebost og begrepet "tettsted" ====
Begrepet ''tettsted'' er innført i norsk språk av geografen [[Hallstein Myklebost]] i [[1950-tallet|1950-årene]] som ledd i arbeidet med å studere [[urbanisering]]sprosessen. Begrepet er en fornorskning av det svenske ''tätort'' som allerede var tatt i bruk.<ref>Myklebost nevner mange språklige forsøk på å lage et ord for nettopp slike steder: tettgrend, tettbygd, bybygd og bygdeby. De gir alle feil assosiasjoner, mente M., de kunne ikke brukes om Oslo, Lillestrøm eller Berlevåg. Bygdeby var mest velklingende. Hussamling ble også forkastet. Tettbebyggelse og bymessig strøk var tungvinte uttrykk. Til slutt introduseres ''tettbygg'' og ''tettsted''. Begge er kunstord som geografen står fritt i å gi det innhold han selv måtte ønske. Tettsted karakteriserer M. som en ordrett og fantasiløs oversettelse fra det svenske tätort. Alternativet tettbygg var en kortform av tettbebyggelse, men stavelsen bygg ga assosiasjoner til byggevirksomhet og konkrete bygninger. M. hadde selv forsøksvis introdusert tettbygg som sitt nye begrep, men fikk motbør fra kollegaer som var avvisende. ''Dette får være forfatterens peccavi før han nå lanserer betegnelsen tettsted, som er mer blass og nesten for fri for assosiasjonsinnhold, i det man kunne ønsket en viss antydning om på hvilken måte stedet er tett.'' [[Hallstein Myklebost]]: Norges tettbygde steder 1875 – 1950. Oslo 1960, s. 46 – 47</ref>

==== Myklebosts definisjon ====
Myklebosts definisjon satte krav til ''befolkningens størrelse'', ''bebyggelsens form'' og et ''bymessig næringsliv''; i hvilken grad ''forsteder'' som lå i noe adskilt skulle tas med måtte vurderes. 
* Befolkningens minimums størrelse: 200 mennesker
* Bebyggelsens form: maksimum avstand mellom husene 50 meter
* Bymessig næringsliv: sysselsatte i jordbruk: maksimum 40 %. 
* Atskilte forsteder: Regnes til tettstedet dersom 30% av yrkesbefolkningen pendler til dette.

Myklebost diskuterer alle disse faktorene. 200 kan synes å være en liten befolkning, men også norske historikere har forsvart oppfatningen av at en slik folkemengde kan være urban i Norge. Svenske geografer hadde allerede valgt 200 som sin minimumsgrense. 50 meter mellom husene er kortere enn tettstedsdefinisjoner i andre land, også Sverige. Denne avstanden ble valgt av Myklebost etter praktiske forsøk på uttegning av tettstedsgrenser. Spredt gårdsbebyggelse i Norge kan ligge ganske tett, og med kortere avstand enn 200 meter. Et tettsted skal ha bymessig næringsliv og derfor tillates kun opptil 40% av de yrkesaktive å tilhøre jordbruksnæringen. Myklebost hadde funnet husklynger som tilfredsstilte tettstedskravet til folketall og form, men der flertallet yrkesaktive var i jordbruk. Slike steder skulle ikke defineres som tettsted. Fiskeri som hovedyrke er en næring som bidrar til tettbebyggelse, og fiskevær skulle falle innenfor definisjonen. Forsteder som bebyggelsesmessig er sammenhengende med tettstedet hører naturligvis med til dette. Atskilte forsteder, tettbebyggelser (eller [[agglomerasjon]]er) som ligger i noe avstand til tettstedet, skulle regnes til dette dersom mer enn 30% av de yrkesaktive pendler til dette. Forstedene kunne være boligområder hvorfra en stor del av yrkesbefolkningen pendlet til sentrum, eller industriområder som arbeidere pendlet til. Slike områder hørte til tettstedet.<ref>''Hallstein Myklebost:Norges tettbygde steder, s.36-48 ''</ref> <ref>https://snl.no/tettsted</ref>

==== Statistisk sentralbyrå og tettsteder ====
[[Statistisk sentralbyrå]] har ansvaret for den formelle definisjon av begrepet ''tettsted''<ref>[http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/_attachment/184413?_ts=146c7fbea50 Margrete Steinnes: Justert tettstedsavgrensing Dokumentasjon av metode]</ref> og bruker denne i sin statistikk over temaet ''byer og tettsteder''. Det brukes i dag ''digitale tettstedsgrenser'' og SSB kan produsere tettstedskart basert på [[matrikkelen]] og [[Det sentrale folkeregister]]. Metodene for avgrensing av tettsteder er dokumentert i SSBs publikasjon fra 2014, Margrete Steinnes: Justert tettstedsavgrensing. Dokumentasjon av metode <ref>[http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/_attachment/184413?_ts=146c7fbea50 Margrete Steinnes: Justert tettstedsavgrensing Dokumentasjon av metode]</ref> Fram til 1995 utarbeidet kommunene selv forslag til tettstedsgrenser basert på lokalkunnskap, [[flyfoto]] og SSBs definisjon og kriterier. Automatiske digitale tettstedsgrenser har sin styrke i at de bygger på strengt [[objektiv]]e kriterier.

SSB innførte i 2013 ytterligere automatisering i tettstedsavgrensingen <ref>http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2014-07-01#content</ref>. Avstanden mellom tettstedene og omkringliggende «satellitter» var tidligere basert på en viss skjønnsmessig vurdering. Reglene er ikke endret, men de praktiseres fra 2013 ensartet over hele landet. Flere store husklynger, tidligere definert som såkalte «satellitter», er nå definert som egne tettsteder. I noen tilfelle er større tettsteder av denne grunnen blitt redusert. Såkalte "randsoner" tas ikke lenger med, og dette har betydning for tettstedenes arealstørrelse, som har blitt mindre, særlig for mindre tettsteder. Tettstedsstatistikken for 2013 kan derfor ikke helt uten videre sammenliknes med tidligere år. Utslaget er særlig stort for tettstedet [[Tromsø]], som fra 2013 er oppdelt, slik at tre nye tettsteder må defineres.

Norge er et land med godt fungerende [[folkeregister]], [[bolig]]registre, kartverk og [[Matrikkelen|eiendomsregistre]]. I andre land er statistikk som gjelder innbyggertall og urbanisering langt mer usikker.

==== Agglomerasjoner - eller adskilte forsteder ====
''[[Agglomerasjon]]er'' har blitt en aktuell problemstilling etter at SSB i 2013 innførte datamaskinsstyrt inndeling av tettsteder utelukkende på grunnlag av matrikkel og folkeregister, mens agglomerasjonenes tilknytning til det sentrale tettstedet ikke vurderes. Arbeidstakernes [[pendling]] til det sentrale tettstedet vurderes ikke, slik Myklebosts definisjon går ut på. Dette fører til en tilsynelatende kunstig oppdeling av enkelte åpenbart funksjonelle tettsteder, som f.eks. Tromsø og Kristiansand. I 2023 har dette ført til kiving mellom Tromsø og Bodø fordi Bodø har blitt Nord-Norges største tettsted etter at tettstedet Tromsø ble splittet opp i Tromsdalen, Kvaløysletta og Tromsø. Dette fryder man seg over i Bodø, og noen morer seg over at professor Myklebost, han var bodøværing! <ref> Nyhetsoppslag i avisa Nordlys 17.01.2023</ref>
SSB har fra folketellingen 1970 kun brukt to kriterier fra Myklebosts definisjon, nemlig folketall og avstand mellom husene. Å bestemme hvilke andel av de yrkesaktive i en tettbebyggelse som pendler krever flere kilder og har i stor grad blitt skjønnsmessig vurdert. Fram til 2013 har kommunene hatt et ord med i laget når tettstedsgrensene skulle settes, slik at det ble brukt skjønn på å vurdere de naturlige sperrer for bebyggelsesutvikling i landskapet. [[Kvaløysletta]] og [[Tromsdalen]] har da blitt sett på som en naturlig utvidelse av tettstedet Tromsø, akkurat som [[Lommedalen]] var en naturlig del av [[tettstedet Oslo]].

==== Norge versus Norden ====
[[Fil:Tettstedutstrekning_i_sentrale_Valdres.png|right|thumb|[[Nord-Aurdal]] er et eksempel på hvilke utslag justeringer av tettstedmodellen kan få. Gårdsbebyggelsen i Norge ligger ofte i rekker langs en dal og avstanden er ofte mindre enn 200 meter, men mer enn 50 meter. Kartet viser hvilke utslag en endring til 200 meter som maks avstand mellom hus kan gi. [http://www.ssb.no/emner/01/01/20/rapp_200412/rapp_200412.pdf Utprøving av nordisk tettstedsdefinisjon i Norge &ndash; Metode og resultater] av Erik Engelien og Margrete Steinnes. «''Generelt anbefales det ikke å benytte avstandskrav fra den nordiske definisjonen strengt, fordi det er bekreftet at for mye ruralt land vil bli inkludert. Tilfeller der unntakene til den nordiske definisjonen er gjeldende, er utstrakt i Norge på grunn av bosettings- og bygningsmønsteret.''»]]
Man har en noe nær felles definisjon i hele Norden av begrepet tettsted eller tettbebygd område. Forskjellen består i at den maksimale tillatte avstanden mellom husene er 50 meter i Norge og 200 meter ellers i Norden. Bruk av 200 meter i Norge ville føre til at store deler av landsbygda ville bli definert som tettsted fordi gårdene i Norge i mange bygder lå tett. En grense på 50 meter gjør det enklere å bruke automatiske metoder som ikke i tilstrekkelig grad klarer å holde jordbruksbebyggelsen utenfor tettstedene.<ref name="Langdalen36"/> Den norske definisjonen avviker noe fra tilsvarende definisjoner i land som [[Sverige]], [[Danmark]] og [[Finland]]. Dette gjør det vanskelig å trekke direkte sammenligninger mellom urbaniseringsutviklingen.<ref name="Langdalen36"/> SSB mener likevel at tettsteder, slik de defineres av SSB, kan sammenliknes med de andre nordiske land.<ref>'' Engelien, Erik og Steinnes, Margrete: ''[http://www.ssb.no/emner/01/01/20/rapp_200412/rapp_200412.pdf Utprøving av nordisk tettstedsdefinisjon i Norge &#x2013; Metode og resultater pdf]'' SSB 1994. ISBN 82-537-6608-4 ''</ref>

Også i statistisk sammenheng anvendes begrepet tettsted på en måte som likner den dagligdagse. Begrepet tettsted brukes da til å karakterisere urbaniseringsgrad på en skala. Dersom bostedstyper skal [[klassifisere]]s kan de ulike kategoriene være: [[Storby]], [[by]], tettsted og [[spredtbygd strøk]].

===Sverige===
Også i Sverige var det slik at i de opprinnelige, gamle byene var det overensstemmelse mellom byens bebyggelse og byens grenser. På 1800-tallet 
vokste det fram en rekke tettbebyggelser på landsbygda, uten administrativ bystatus. Enkelte ble definert som ''municipalsamhälle'' eller ''köping'' ([[ladested]]), mens andre forble landsbygd, formelt sett. I statistisk sammenheng i folketellingene ble det derfor nødvendig å skape begrep som definerte tettbebyggelse i motsetning til spredt bebyggelse, helt uavhengig av kommunale grenser eller kommunal status. År [[1900]] ble det for første gang innhentet opplysninger om ''köpingsliknande samhällen'' som [[1910]] skiftet navn til ''tättbebyggda samhällen på landsbygden''.

Fra [[1920]] til [[1945]] ble hele befolkningen i de formelle bykommunene 
regnet som tettstedbeboere, og i tillegg telte man ''befolkningsagglomerationer'' med minst 200 innbyggere i landkommunene. Det neste skritt var å dele også bykommunene inn i områder med tettbebyggelse og spredt bebyggelse. I 1930 ble begrepet ''tätort'' tatt i bruk.

Fra [[1965]] brukes et tettstedsbegrep som tilsvarer vårt norske, men man holder seg strengt til den felles nordiske definisjon med en minstegrense på 200 meter mellom husene. Fra [[1971]] opphørte særskilt lovgivning for bykommunene i Sverige, og dermed ble alle kommuner likestilte.

I 1990 ble et nytt begrep tatt i bruk, ''[[Småsted (Sverige)|småort]]'', for steder med 50–199 innbyggere.

===Finland===
Finland bruker også den felles nordiske definisjonen for tettsted. Finske kommuner klassifiseres i tre grupper: Urbane kommuner, tettstedkommuner og landsbygdskommuner. I urbane kommuner bor minst 90 % av befolkningen i tettsteder og befolkningen i det største tettstedet er større enn {{formatnum:15000}}. I tettstedskommunene bor mellom 60 og 90 % i tettsteder, og det største tettstedet i kommunen har et folketall mellom {{formatnum:4000}} og {{formatnum:15000}}.

===Danmark===
[[Danmark]] bruker begrepet ''[[byområde]]'' som begrep for tettbebygde områder. Danmarks Statistik har en formell definisjon på et ''byområde'' som en bebyggelse eller husgruppe med minst 200 innbyggere og en maksimumgrense på 200 meter mellom husene.

===Frankrike===
[[Fil:UnitesurbainesFR def imagee 3.png|thumb|Prinsippskisse fra fransk Wikipedia med kommuner i firkantede bokser og i orange et stort og to små tettsteder eller ''Unité urbaine'' som strekker seg over kommunegrensene.]]
Landets by-begrep til statistisk bruk er ''unité urbaine''. Det kreves minimum 2&nbsp;000 innbyggere og en maksimum avstand mellom bygningene på 200 meter. 
Frankrike har et forvaltningssystem med små kommuner, og en ''unité urbaine'' defineres uavhengig av kommunegrenser.

===Storbritannia===
I likhet med andre land, kreves det en maksimum avstand mellom bygningene i et tettsted på 200 meter. ''Urban area'' ble brukt som begrep før 2013; da ble ''built-up-areas'' innført. <ref> 2011 Built-up Areas - Methodology and Guidance. June 2013. </ref> <ref>{{kilde www|url=http://www.nomisweb.co.uk/articles/ref/builtupareas_userguidance.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-08-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130921224350/http://www.nomisweb.co.uk/articles/ref/builtupareas_userguidance.pdf |arkivdato=2013-09-21 }}</ref>. Den nedre grensen for befolkning er 1500. ''Greater London Built-up area'' med nærmere 9,8 millioner mennesker er landets største tettsted<ref>{{Kilde www|tittel = 2011 Census - Nomis - Official Labour Market Statistics|url = http://www.nomisweb.co.uk/articles/747.aspx|verk = www.nomisweb.co.uk|besøksdato = 2016-01-03}}</ref>.