Redigerer Teater Manu (avsnitt)

==== Teaterlivet blant døve fra 1890-tallet av ====
De eldste skriftlige dokumentene man har funnet forteller at døve i Kristiania spilte teater i 1891. Stykket var ''Nei'' av [[Johan Ludvig Heiberg]], og det ble spilt av de døve [[amatør]][[Skuespiller|skuespillerne]] maler Axel Fleischer, tegnelærerinne Hermana Bergh, papirhandler Charles Leisner og typograf Bjune. Stykket ''L’enfant terrible'' ble spilt med tegn og tale i 1893 med døve skuespillere i [[Det Norske Studentersamfund]], Tivoliteatret i [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] i Kristiania, så i [[Moss]] og til slutt i [[Drammen]]. Det hørende publikummet viste sitt bifall, ikke med håndklapp, men ved å vifte med lommetørkle, for de visste at skuespillerne var døve.

Elevene på døveskolene har gjennom tidene fortalt hverandre historier. Underholdningen kunne skje i frikvarterene eller på [[Internat|internatet]]. Tegnspråket levde og blomstret, selv om det ble fordrevet fra klasserommene ved den orale undervisningsmetoden fra 1890-årene av – det levde videre i internat, forening, sportsklubb og kirke.

Gjennom årene har det vært regelmessige teaterforestillinger i [[Norges Døveforbund#Lokalforeninger|døveforeningene]]. Det kunne være [[skuespill]], [[Sketsj|sketsjer]] og [[Deklamasjon|deklamasjoner]].