Redigerer Taushetsplikt (avsnitt)

===Presters taushetsplikt===
[[Den katolske kirke|Katolske]] prester har en spesiell form for taushetsplikt i forbindelse med [[skriftemål]]. I vanlig [[sjelesorg]] er de underlagt de gjeldende verdslige lover, og kan dermed ha plikt til å anmelde visse forhold som angitt ovenfor. Men skriftemålets hemmelighet er under alle omstendigheter absolutt. En katolsk prest som røper noe han har fått høre under skriftemål, eller bruker opplysninger derfra selv, også uten å røpe dem for andre, straffes med automatisk [[ekskommunikasjon]] og risikerer [[laisering]]. Prester i [[Den norske kirke]] har også taushetsplikt for opplysninger som de har fått i tjenesten som prest, men de har vanlig avvergeplikt etter straffeloven, slik at taushetsplikten må vike for kravet til at presten skal bidra til å forhindre at en rekke alvorlige forbrytelser og andre skadelige hendelser inntreffer. Disse unntakene er listet opp i straffeloven..

I enkelte land er dette spesielle forholdet tatt inn i verdslig lovgivning, slik at prester ikke kan bli tvunget til å vitne i rettssaker dersom det dreier seg om opplysninger de har fått under skriftemål. I andre land varierer holdningen fra at man tolererer dette spesielle forholdet til at man straffeforfølger prester som nekter å gi opplysninger til myndighetene. I Norge er det ingen spesiell lovgivning rundt dette, men det har ikke vært tilfeller hvor prester i landet er straffet for å nekte å svare på spørsmål.