Redigerer Tankefeil (avsnitt)

=== Damers klassifikasjon ===
En praktisk tilnærming i så måte er [[Edward T. Damer]] med sin bok ''Attacking Faulty Reasoning: Practical Guide to Fallacy-Free Arguments''. Damer tar her utgangspunkt i et sett på 12 etiske atferdsregler for effektiv rasjonelle debatt («Code of Conduct for Effective Rational Discussion»), hvorav brudd på en av fire av disse reglene utgjør tankefeil.

# '''Feilbarlighetsprinsippet''' (''fallibillity''): Partene i en dialog må begge anerkjenne at begge kan ta feil. Historien har vist at selv de beste av oss kan ta feil, og selv det vi har vært mest overbevist om kan være feil. Og, som [[Karl Popper]] uttrykte det et sted: Selv om du er overbevist om at du har rett, så kan du ta feil og den andre kan ha rett. Og erkjenner du det, kan dere i sammen komme nærmere sannheten.
# '''Prinsippet om sannhetssøking''': Partene i en dialog må være forpliktet på å søke det standpunkt som er det sanne eller det mest velbegrunnede. Dette er også et prinsipp om intellektuell ydmykhet. Du må ta den annen på alvor, og være åpen for argumenter for og innvendinger mot alle standpunkt i debatten. 
# '''Prinsippet om klarhet'''
# '''Prinsippet om bevisbyrde''': Den som fremsetter en påstand har vanligvis bevisbyrden. En må være villig til å svare på hva det er som gjør at en tror noe.
# '''Prinsippet om velvilje''' (''charity''): Ved gjengivelse av den annens standpunkt eller argument skal du i stedet for å falle for fristelsen til å gjengi din motparts standpunkt på en vrangvillig måte (tolke vedkommende slik at vedkommendes standpunkt fortoner seg som absurd eller lignende) i stedet gjengi motpartens standpunkt slik at det står sterkest mulig og i overensstemmelse med motpartens intensjon. Oppstår det tvil om hva motparten har ment, skal tvilen komme den annen til gode. På denne måten oppnår man å unngå [[skinndebatt]]er. Og dette kan igjen betraktes som et uttrykk for dygden intellektuell ydmykhet. Et eksempel på en tankefeil under denne kategorien er stråmannsargument. 
# '''Prinsippet om relevans''': Når man skal fremsette argumenter for eller mot et standpunkt, bør en tilstrebe å kun sette fram grunner som er relevante for saken. 
# '''Prinsippet om gjensidig godtatte grunner''': Når du argumenterer for eller mot et standpunkt, så bør du bruke grunner som begge godtar. 
# '''Prinsippet om tilstrekkelighet''': En bør tilstrebe å gi grunner som er tilstrekkelige for å akseptere et standpunkt. 
# '''Prinsippet om gjendrivelse''': Den som fremsetter et argument for eller mot et standpunkt, bør tilstrebe en gjendrivelse som er så effektiv som mulig og svare på alle alvorlige innvendinger, særlig mot det sterkeste argumentet for det konkurrerende standpunkt. 
# '''Prinsippet om avgjorthet''': Diskusjonen skal anses avgjort når det er presentert et argument som bruker relevante og akseptable [[premiss]]er som til sammen utgjør en tilstrekkelig grunn til å støtte konklusjonen og gir en effektiv gjendrivelse av alle alvorlige innvendinger. Altså, såfremt man ikke kan påvise at noen av disse innvendingene er relevante, skal man akseptere konklusjonen og anse diskusjonen for avgjort. Ved fravær av avgjørelse er man forpliktet til å akseptere den posisjonen som har støtte av de beste av de gode argumentene som er fremført.
# '''Prinsippet om utsatt avgjørelse''': Når intet av de standpunktene som diskuteres blir forsvart med hell, skal man utsette avgjørelsen av diskusjonen. Hvis man likevel må ta stilling, skal man veie relativ risiko og ulempe opp mot hverandre. 
# '''Prinsippet om fornyet vurdering''': Man er forpliktet til å gjenoppta diskusjonen dersom det viser seg at det er begått feil eller reist tvil om en posisjon.

==== Damers logografi ====

* Brudd på relevansprinsippet 
** Relevansfeil 
*** Irrelevant eller tvilsom autoritet 
*** Appell til den alminnelige mening 
*** Den genetiske feilslutning (handler om at påstanders opprinnelse er irrelevant for deres sannhetsgehalt eller gyldighet. Påstander bør vurderes utfra hva de uttaler seg om og ikke i forhold til den som uttaler seg)
*** Rasjonalisering 
*** Trekke feil konklusjon 
*** Bruke feil grunner 
** Irrelevant emosjonell appell 
*** Appell til medlidenhet 
*** [[Appell til trussel|Appell til makt eller trussel]]
*** Appell til persons omstendighet (gjelder som [[ad hominem circumstantiae]] hos andre)
*** Utnytting av sterke følelser 
*** Bruk av smiger 
*** [[Skyld ved forbindelse]] (engelsk ''guilt by association'')
* Brudd på godtagbarhetsprinsippet 
** Lingvistisk forvirring 
*** [[Semantisk flertydighet]] 
*** [[Syntaktisk tvetydighet]] 
*** [[Feilaktig aksentuering]]
*** Utillatelig kontrast
*** Bruk av antydninger 
*** Misbruk av vage uttrykk
*** Skille uten forskjell 
** Begging the question 
*** [[Sirkelargument]] 
*** Sirkulær språkbruk 
*** [[Sammensatt spørsmål]] 
*** [[Ledende spørsmål]] 
*** [[Sirkulær definisjon]] 
** Uberettiget forutsetning 
*** Fallacy of Continuum 
*** Komposisjon 
*** Divisjon 
*** Falske alternativer 
*** Er–bør–feil 
*** Ønsketenkning 
*** Misbruk av prinsipp 
*** Mellomstandpunktsfeilen 
*** Falsk analogi 
*** Appell til nyhet 
* Brudd på tilstrekkelighetskravet 
** Manglende belegg 
*** Utilstrekkelig utvalg 
*** Ikke-representative data 
*** [[Argument fra uvitenhet]]
*** Kontrafaktisk hypotese 
*** Appell til populær visdom 
*** Slutning fra navn eller beskrivelse 
*** Umulig presisjon 
*** Ensidig fremstilling 
*** Utelate viktig belegg 
** Kausalitetsfeil 
*** forveksling av nødvendige og tilstrekkelige betingelser 
*** Kausal overforenkling 
*** [[Post hoc ergo propter hoc|Post hoc]] 
*** Forveksle årsak og virkning 
*** Se bort fra felles årsak 
*** [[Dominofeilslutning]] 
*** [[Spillerens feilslutning]] 
* Brudd på gjendrivelseskriteriet 
** Tankefeil med motbevis 
*** Benekte motbevis 
*** Se bort fra motbevis 
** Ad hominem feil 
*** [[Utskjelling]] 
*** [[Forgifte brønnen]]/[[brønnpissing]] 
*** [[Tu quoque]] 
** Avledende/distraktive 
*** Stråmannsargument 
*** Trivielle innvendinger 
*** Avledningsmanøver (''red herring'') 
*** Avledende humor/latterliggjøring