Redigerer Tacitus (avsnitt)

== Verker ==
[[Fil:Lipsius manuscript.jpg|thumb|right|Tittelsiden til [[Justus Lipsius]]' utgave fra 1598 av de komplette verkene til Tacitus. Den har stemplene til ''Bibliotheca Comunale'' i [[Empoli]], [[Italia]].]]
Fem verker tilskrevet Tacitus har blitt bevart for ettertiden (dog med en del [[lakune]]r), de større av disse er ''Annaler'' og ''Historier'', men også ''Germania'' har hatt stor betydning. Datoene er tilnærmingsvise:

* (98) ''De vita Iulii Agricolæ (Livet til Agricola)''
* (98) ''De origine et situ Germanorum (Germania)''
* (102) ''Dialogus de oratoribus (Dialog om veltalenhet)''
* (105) ''Historiæ (Historier)''
* (117) ''Ab excessu divi Augusti (Annaler)''

=== Historien om Romerriket fra Augustus’ død ===
''Annaler'' og ''Historier'', utgitt hver for seg, var ment å utgjøre et enkelt verk på tretti bøker (skriftruller).<ref> [[Hieronymus]]’ kommentar på [[Sakarjas bok]] (14.1, 2; sitert i Mendell (1957), s. 228) sier at Tacitus’ historie var ''extant triginta voluminibus'', «i tretti bind».</ref> Selv Tacitus skrev ''Historier'' før ''Annaler'', utfoldet hendelsene i Annaler seg før Historier, til sammen utgjør de en sammenhengende fortelling fra [[Augustus]]’ død (år [[14]]) til [[Domitian]]s død ([[96]]). Det meste har gått tapt, hva som gjenstår er en uvurderlig nedtegnelse av tidsepoken. Den første halvdelen av ''Annaler'' har overlevd i en enkelt manuskriptkopi fra klosteret [[Corvey]] i [[Tyskland]]. Den andre halvdelen er bevart i en enkelt manuskriptkopi fra klosteret [[Monte Cassino]] sør for Roma. Det er enestående at de i det hele tatt har overlevd.

=== ''Historier'' ===
I et tidlig kapittel i biografien over Agricola, forsikrer Tacitus at han ønsker å snakke om årene under Domitian, Nerva, og Trajan. I ''Historier'' har rekkevidden endret seg; Tacitus sier at han vil håndtere årene under Nerva og Trajan ved en senere anledning. Isteden vil ha dekke perioden fra borgerkrigene i [[året med de fire keiserne]] og avslutte med eneveldet til det [[flaviske dynasti]]. Kun de første fire bøkene og 26 kapiteler av femte bok har overlevd, noe som dekker år 69 og første del av 70. Det er antatt at verket fortsatte fram til Domitian døde den 18. september 96. Den femte boken inneholder — som et preludium til redegjørelsen av Titus’ harde undertrykkelse av det store jødiske opprøret — en kort etnografisk undersøkelse av antikkens [[jøder]], og er en uvurderlig nedtegnelse av de romerske holdningene til jødene.

=== Annaler ===
[[Fil:MII.png|thumb|''Annaler'' 15.44, i andre manuskript.]]
''Annaler'' er Tacitus’ siste verk. Det dekker perioden fra [[Augustus]]’ død i år 14. Tacitus skrev minst 16 bøker (tekstruller), men bøkene 7–10 og deler av bøkene 5, 6, 11 og 16 mangler. Bok 6 slutter med [[Tiberius]]’ død og bøkene 7–12 dekket antagelig keisertiden til [[Caligula]] og [[Claudius]]. De gjenværende bøkene dekket styret til [[Nero]], kanskje fram til hans død i juni 68 eller fram til slutten av det året som forbinder fortellingen med den i Historier. Den andre halvparten av bok 16 mangler, og slutter med hendelsene i år 66. Det er uklart om Tacitus fullførte verket; han døde før han kunne fullføre sine planlagte historier om [[Nerva]] og [[Trajan]] og ingen nedtegnelser har overlevert om arbeidet på Augustus, eller om Romerrikets begynnelse som han hadde planlagt å fullføre sitt verk med. ''Annaler'' er en av de eldste sekulære historiske nedtegnelser som nevner [[Jesus]] ved navn, noe Tacitus gjør i forbindelse med Neros forfølgelse av de kristne.

=== Monografier ===
Tacitus skrev tre bøker med et mer begrenset omfatting. ''Livet til Agricola'', biografien om hans svigerfar [[Gnaeus Julius Agricola]]; ''Germania'', en monografi over landområder og folk/stammer i det barbariske [[Germania]]; og ''Dialogus'', en dialog om retorikken og talekunsten.

=== ''Germania'' ===
[[Fil:Imperium Romanum Germania.png|thumb|400px|Kart over Romerriket og Germania Magna for tidlig på 100-tallet, og med lokaliseringen av en del stammer som beskrevet av Tacitus som germanske.]]
[[Germania (Tacitus)|''Germania'']] (latinsk tittel: ''De Origine et situ Germanorum'') er et [[etnografi]]sk verk om [[Germanere|germanske stammer]] utenfor Romerriket. ''Germania'' er innenfor en klassisk etnografisk tradisjon som omfatter forfattere som [[Herodot]]os og [[Julius Cæsar]]. Boken begynner (kapitlene 1–27) med en beskrivelse av land, lover, og skikker til ulike stammer og folk. I særskilt kapittel 8 diskuterer kvinnenes rolle på slagmarken. Som forfatteren Dwight Conquergood merket seg, deltar kvinner i kamphandlingene via «teatralske framføringer på sidelinjene», og kan «effektivt endre hendelsenes utfall.»<ref>Conquergood, Dwight (1983): «Literacy and Oral Performance in Anglo-Saxon England: Conflict and Confluence of Traditions» i: Thompson, David: ''Performance of Literature in Historical Perspecctives''. Cambridge, Massachusetts: University Press of America. s. 107–141.</ref> Senere kapitler fokuserer på beskrivelser av særskilte stammer, begynner med de som bor eller oppholder seg nærmest de romerske grensene, og avslutter med en beskrivelse av de som bor ved kystene av Østersjøen. Tacitus hadde skrevet en lignende, om enn kortere stykke i hans ''Livet til Agricola'' (kapitlene 10–13).

=== ''Livet til Agricola'' ===
[[Agricola (bok)|''Livet til Agricola'']] (latinsk tittel: ''De vita et moribus Iulii Agricolæ'') nedtegner livet til [[Gnaeus Julius Agricola]], en framstående romersk general og svigerfar av Tacitus. Den dekker også, kortfattet, [[geografi]]en og [[etnografi]]en av [[oldtidens Britannia]]. Som i ''Germania'' setter Tacitus friheten til de innfødte britene opp mot Romerrikets tyranni og korrupsjon; boken inneholder også uttrykksfulle polemikker mot Romas grådighet. Tacitus hevder i en tale av [[Calgacus]], lederen for [[caledonere]] som kjempet mot romerne, ved å forsikre at ''Auferre trucidare rapere falsis nominibus imperium, atque ubi solitudinem faciunt, pacem appellant.'' «Å plyndre, slakte, stjele – disse tingene som de feilaktig kaller et ‘imperium’: de skaper en ørken og kaller det for fred!»<ref>[https://web.archive.org/web/20010804043830/http://members.aol.com/antoninus1/piety/agricola.htm Agricola (avsnitt 30)]. Oversatt av Wikipedia etter Alfred John Church og William Jackson Brodribbs engelske oversettelse.</ref>

=== ''Dialogus'' ===
[[Fil:CiceroBust.jpg|thumb|upright|right|Stilen i ''Dialogus'' følger Ciceros modeller for latinsk retorikk.]]
Det er usikkert om når Tacitus skrev Dialogus (latinsk tittel: ''Dialogus de oratoribus''). Mange har vurdert som adskilt fra hans andre verker, i en slik grad at dets autentisitet har tidvis blitt stilt spørsmål ved. Det er sannsynligvis et tidligere verk, hvilende på forfatterens retoriske trening ettersom dens stil etterligner den til den fremste romerske orator [[Cicero]]. ''Dialogus'' er dedisert til Fabius Iustus, en konsul i år 102.