Redigerer Syvårskrigen (avsnitt)

===Krigslykken snur for prøysserne===
[[Fil:Europe 1748-1766 en.png|miniatyr|Nasjonale grenser i Europa i årene 1748 til 1766]]
Våren [[1758]] invaderte Fredrik Østerrike, men lyktes ikke i å vinne noen større seier. I vest lyktes hans styrker bedre, da de slo franskmennene i både [[slaget ved Rheinberg]] og [[slaget ved Krefeld]]. I øst sto [[slaget ved Zorndorf]] i Preussen, der Fredriks 35&nbsp;000 soldater kjempet mot 43&nbsp;000 russere under grev Femor. Slaget endte uten noen klar seier. [[25. september]] 1758 sto [[slaget ved Tornow]], som heller ikke ble klart avgjort, da en svensk hær slo tilbake seks prøyssiske angrep. [[14. oktober]] samme år overrasket østerrikerne den prøyssiske hovedstyrken i [[slaget ved Hochkirch]]. Fredrik mistet store deler av sitt [[artilleri]], men klarte å trekke seg tilbake på en ordnet måte. 

I [[1759]] fulgte flere alvorlige nederlag for prøysserne. I [[slaget ved Kay]], også kalt slaget ved Paltzig, slo grev Saltikov med 70&nbsp;000 russiske soldater 26&nbsp;000 prøyssere under general [[Carl Heinrich von Wedel]]. Hannovers styrker slo 60&nbsp;000 franskmenn i [[slaget ved Minden]], men Fredrik mistet allikevel halvparten av sin hær i [[slaget ved Kunersdorf]]. I [[slaget ved Maxen]] lyktes den østerrikske generalen Daun å tvinge et prøyssisk korps med 13&nbsp;000 mann til å overgi seg.

[[1760]] ble nok et dårlig år for Preussen, men ikke helt katastrofalt. Den prøyssiske generalen Fouque ble slått i [[slaget ved Landshut]]. Franskmennene tok [[Marburg]], mens svenskene tok deler av [[Pommern]]. Hannover seiret over Frankrike i [[slaget ved Marburg]], mens østerrikerne tok [[Glatz]] i Schlesien. I [[slaget ved Liegnitz]] seiret Fredrik, selv om hans styrker var underlegne i forholdet tre til en. Russerne under general Totleben og østerrikerne under general [[Peter Lacy]] tok kontroll over [[Berlin]] i en kort periode. Mot slutten av året seiret Fredrik i [[slaget ved Torgau]].