Redigerer Sygnefest (avsnitt)

== Handel og gjestgiveri ==
[[Fil:Gulen.2 091.jpg|thumb|Nåværende hus i Sygnefest. Butikk og poståpneri var i kjelleren {{Byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Sygnefest 007.jpg|thumb|Skolehuset i Sygnefest har en del år blitt brukt som grendahus{{Byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Sygnefest 011.jpg|thumb|Veien opp fra sjøen til gården Sygnefest legg merke til [[stabbestein]]ene {{Byline|Bjarne Thune}}]]
Det har vært drevet handel i Sygnefest siden omkring 1670. Fra tidlig på [[1700-tallet]] har det også være gjestgiveri her.
I [[1739]] var det ting i Sygnefest som tilrådde at det skulle åpnes gjestgiveri i Sygnefest. .<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 126</ref>  I [[1778]] ble det gitt [[løyve|kongeløyve]] til å drive [[gjestgiveri]] og handel med [[tobakk]] på Sygnefestberget..<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 118</ref> På sørsiden av havnen ble det satt opp en forsvarlig brygge av stein og tømmer slik at båtene kunne feste tauene sine..<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 119</ref>  Gjestgiveriene solgte [[øl]], [[brennevin]], tobakksvarer og piper da det fantes lite reisende gjester og de som var sov ombord i båtene sine. En rekke lover gjorde det vanskelig for gjestgiveriene å overleve. I [[1827]], ble det forbudt å kaste ut de som drakk seg full..<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 122</ref>  I [[1845]] forbød [[Stortinget]] [[hjemmebrenning]], og [[lensmann|lensmennene]] reiste rundt og ødela mange tusen brennevinskjellere. Men det var [[rutebåt]]ene som tok knekken på gjestgiveriene. Den første av dem «Prinds Carl» tok i [[1848]] til å gå i rute mellom [[Kristiansand]] og [[Trondheim]]. Den stoppet bare i [[Skjerjehamn]] og ingen andre steder i Gulen. Fylkesbaatene hadde ikke noen skikkelig kai å legge til, så passasjerer måtte bruke båt ut til rutebåtene, så det var bare de som skulle til stedene som gikk i land. I [[1897]] ble gjestgiveriet nedlagt for da hadde [[Fylkesbaatane]] jevn drift så det var ikke bruk for overnatting.<ref>[https://archive.today/20120527081113/http://nrk.no/sf/leksikon/index.php/Handels-_og_gjestgjevarstaden_Sygnefest Nrks Fylkesleksikon: «Handels- og gjestgjevarstaden Sygnefest»]</ref> I Sygnefest ble derfor gjestgiveriet erstattet med en vanlig [[landhandel]].

=== Annen virksomhet ===
I [[1886]] ble det opprettet [[poståpneri]] i Sygnefest. I [[1890]] ble det bygget kai slik at rutebåtene kunne legge til. Samme året brant hele handelsstedet ned. Et nytt toetasjes hus ble oppført, og det inneholdt både landhandel og gjestgiveri.
I [[1910]] ble det åpnet en [[telefonsentral|telefonstasjon]] i Sygnefest som ble brukt til Sygnefest kom inn under [[Eivindvik]] i [[1967]].
I [[1918]] ble Sygnefest skule  bygget på gården  ''Lyngnes''.<ref>[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbfoto&ptype=list&sql=+foto_arkiv+%3D+%27SFFf-1995151%27+ Fylkesarkivet] {{Wayback|url=http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbfoto&ptype=list&sql=+foto_arkiv+%3D+%27SFFf-1995151%27+ |date=20160304193017 }}</ref>
I [[1929]]&ndash;[[1930|30]] ble det bygget ny ekspedisjonskai..<ref name="ReferenceA">Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'' side 124</ref>
I [[1961]] brant huset ned og samme året ble det bygget et nytt hus med [[butikk]] og [[postkontor]] nær kaien som var nybygget i [[1952]]. Vann ble lagt inn i [[1930]], men en fikk ikke [[elektrisitet|elektrisk]] [[kraft]] før i 1957.<ref name="ReferenceA"/>
I [[1986]] ble huset kjøpt av [[forfatter]] [[Rolf Sagen]].