Redigerer Sveitserost (avsnitt)

== Historie ==
Osteproduksjon i Sveits stammer trolig fra [[1100-tallet]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.emmentaler.ch/index.php?uid=8 |tittel=Emmentalerostens opprinnelse og historie |besøksdato=2007-03-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070301082816/http://www.emmentaler.ch/index.php?uid=8 |arkivdato=2007-03-01 |url-status=død }}</ref>. På [[1600-tallet]] og [[1700-tallet]] førte opprettelsen av det såkalte ''Küherwesen'' i kantonen Bern til en eksplosjon i sveitsisk osteproduksjon.

“Küherwesen” beskriver en spesiell form for alpin gårdsdrift som foregikk mellom 1550 og 1900. Denne gårdsdriften hadde et nomadisk preg, med at besetningene ble flyttet mellom dalen og opp i alpene. Denne gårdsdriften foregikk hovedsakelig i Emmen dalen, men også i Napf og i de vestre prealpine områdene, senere også i Gruyère og Pays d’Enhaut. Mesteparten av de alpine gårdene tilhørte landeiere fra Bern, og for å drive gårdene engasjerte de en ”Küher” (de som kunne melke kuene osv…). Siden det i Sveits er de yngste sønn som arver gårdene, måtte eldste sønn finne annet arbeid. Siden de hadde vokst opp på gård kunne de gårdsarbeid, og de hadde også penger siden de hadde arven sin. De ble derfor forpaktere på alpegårdene, solgte melkeprodukter (hovedsakelig ost). Om vinteren bodde som oftest ”Küher” på gården til landeieren nede i dalen. Gjennom det 18. århundre hadde de i større grad skaffet seg egne kuer og leide bare jorda der de bodde. Jordleien ble betalt med melkeprodukter eller inntekter fra salg av melkeprodukter i byen. Fra 1830 ble det mer lukrativt å produsere ost i meierier nede i dalen gjennom hele året, og produksjonen oppe i alpene døde ut. ”Küher” måtte finne seg andre jobber som f.eks. ystere i ysteriene, etc. noen av dem reiste rundt i Europa for å lære andre å lage ost, noen kom også til Norge… <ref>http://www.hls-dhs-dss.ch/textes/d/D13867.php</ref>

Produksjonen av Sveitserost i Norge startet rundt [[1815]]. Den er således den første gulosten vi kjenner til her til lands. Det var [[sveits]]iske ystere (Küher) som bragte med seg kunnskapen om [[ysteri|ysting]] av gulost til Norge, og derfor fikk også denne osten navnet ''Sveitserost'', samtidig som [[yrke]]t sveitserne drev på med ble kjent som [[Sveiser (fjøsrøkter)|sveiseryrket]] (yrkestittelen var opprinnelig ''sveitser'', men det ble til [[Sveiser (fjøsrøkter)|sveiser]] med årene). Fra midten av [[1800-tallet]] og framover ble det etter hvert vanlig å ha en sveiser i [[fjøs]]et, en som kunne ta vare på kyrne og utnytte [[melk]]en til ysting av ost og kinning av [[smør]], [[rømme]] og annet melken kunne gi. Man kan således si at spesielt ysting var en god form for konservering, fordi ost holder seg godt under riktig lagring. I dag produserer TINE en Sveitserost som har noen fellestrekk med emmentaler, men som ystingsteknisk ikke har mange fellestrekk med emmentalerost.