Redigerer Svartedauden (avsnitt)

== Spredning ==
Det har tradisjonelt vært hevdet at svartedauden i hovedsak ble spredd av rotter; at pestsykdommen oppsto blant en populasjon av gnagere i naturen og spredde seg til svarte rotter (''Rattus rattus''). Når disse rottene ble bitt av smittebærende lopper (''Xenopsylla chopsis'') ble de syke og døde, noe som gjorde at loppene gikk over på mennesker som levde i tett nærhet til rottene. Denne teorien er i hovedsak basert på observasjoner av pestutbrudd i [[Kina]] på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.<ref name="Benedictow"/> Denne teorien har imidlertid møtt sterk kritikk de siste årene.

Nyere forskning peker mot at svartedauden ikke ble spredd på samme måte som pesten Kina i moderne tid, men at de skyldige var menneskelopper (''Pulex irritans'') og kanskje også menneskelus (''Pediculus humanus''). Forskere fra Pasteur-instituttene undersøkte for mer enn 60 år siden pestepidemier i [[Nord-Afrika]] og [[Iran]] uten å finne spor av rotter eller rottelopper, men derimot store mengder av ''Pulex irritans''. Deres konklusjon var derfor at pest kan spres mellom mennesker av menneskelopper.<ref>[https://tidsskriftet.no/2007/12/leder/var-yersinia-pestis-arsak-til-svartedauden «Var Yersinia pestis årsak til svartedauden?»]</ref>

Både den raske spredningen, manglende beskrivelser av døde rotter i middelalderen (i Norge også manglende funn av svarte rotter<ref>Anne Karin Hufthammer og Lars Walløe: ''Om utbredelsen av rotter i Norge i middelalderen og tidlig nytid. Kan rotter ha vært mellomverter for spredning av pestepidemier?'', Historisk Tidsskrift nr. 1, 2010, Universitetsforlaget.</ref>) og analyser av hvordan bakteriesykdommen arter seg hos ulike loppearter, tyder på at den svarte rotta ikke har hatt en så sentral rolle i middelalderen som det har vært hevdet. Ole G. Moseng har kommentert<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250373 |tittel=forskning.no: ''Vil frikjenne rotta'', 2010 |besøksdato=2013-08-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131105104714/http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250373 |arkivdato=2013-11-05 |url-status=død }}</ref> at tross disse nye funnene tror han at pesten spredde seg på ''flere'' ulike måter. 

En annen årsak til at forskerne tviler, er rottebestanden i perioden da pesten herjet. Det er ikke tvil om at det fantes massevis av rotter i [[by]]ene, men utover på [[landsbygd]]a kan det virke som om gnagerproblemet var mindre. Dette synet baserer de blant annet på [[oppdrett]] av [[duer]] på den engelske landsbygda i [[middelalderen]]. I dueslagene hadde de [[reir]]plasser helt nede ved bakken. Hvis rotter hadde vært et problem, ville reirplassene vært plassert høyere oppe, slik at rottene ikke kunne ta [[fugleegg|egg]]ene. Hvis man tar et eksempel fra mer hjemlige trakter, kan man se på «burene» til oppbevaring av [[mat]], i våre dager kjent som [[stabbur]]. Disse bygningene ble ikke satt på stabber før på [[1700-tallet]], og grunnen til at de hevet buret fra bakken, var nettopp for å holde gnagere unna. Dermed kan det se ut som om gnagerproblemene var mindre i perioden pesten herjet, og dette gjør teorien om rottespredning av pesten mindre troverdig.

I 2012 kartla den norske [[professor]]en Egil Lien de [[strategi]]ene ''Yersinia pestis'' benytter seg av for å snike seg ubemerket inn i [[organisme]]n uten at [[immunsystem]]et varsles. Den smittede er dermed alvorlig angrepet før immunsystemet rekker å gå til motangrep. Liens forskning vil omsider gjøre det mulig å fremstille en [[vaksine]] mot pest.<ref>{{Cite journal | author = Tore Oksholen | title = Vaksine mot Svartedauden | journal = forskning.no | url = http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 | accessdate = 2012-10-07 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20140204043907/http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 | url-status = dead }} {{Kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-07 |arkiv-dato=2014-02-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140204043907/http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 |url-status=yes }}</ref>