Redigerer Svaneapoteket i Bergen (avsnitt)

==Bygningen==
===Før 1916===
[[File:Svanapoteket tegnet av Edv Bull.jpg|thumb|Svaneapoteket tegnet av Edvard Bull ([[Ole Bull]]s bror) i 1848<ref>.{{Kilde bok | forfatter = Smith, Mortimer | utgivelsesår = 1960 | tittel = Ole Bull | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062005074 | side = }}</ref>]]
[[File:Svanapoteket foer 1916.jpg|thumb|Strandgaten før 1916 med apotekgården tredje hus på venstre side.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schulerud, Mentz | utgivelsesår = 1960 | tittel = Ole Bull: et minneskrift til 150-årsjubileet for hans fødsel 5. februar 1960 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070705020 | side = }}</ref>]]
Apoteket har holdt til i Strandgaten minst siden slutten av 1600.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Ihlebæk, Oscar | utgivelsesår = 1958 | tittel = Bergensbrannen 1916 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bergen kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012408085 | side = }}</ref> Butikklokaler på 1600-tallet var nokså primitive og kremmere drev ofte virksomheten i boder og kjellere eller inne i sin privatbolig. Apotekene var blant de første som hadde fullverdige butikklokaler med disker, hyller og vekter slik andre butikklokaler etter hvert ble innredet. Apotekerne fikk ofte lov til å servere alkohol som en del av apotekbevillingen. Johan de Besche drev apotek i en trebygning i Strandgaten 4. Det var trolig denne bygningen som gikk tapt i brannen i 1916 og da ble et nytt apotekbygg reist i Strandgaten 6. Georg Andreas Bull laget i 1848 en tegning av det bygget som brant i 1916.<ref name="extractum" /> Strandgaten var på den tiden byens hovedgate. I gaten var det livlig handelsvirksomhet. Strandsiden var stedet der hanseatiske handelsmenn ikke kunne drive handel  De ble «kastet ut» av området av [[Erik Rosenkrantz]] etter brannen i [[1561]]. Nedenfor gaten var der en rekke sjøboder bygget utover i [[Vågen (Bergen)|Vågen]]. Mellom disse var der hoper som gjorde at skipene kunne ligge ved bodene når de skulle laste og losse. Vannet var dypt nok ettersom sjøbodene var reist på påler.

På vestsiden av gaten var der en dobbel husrekke som må ha kommet etter at hele bydelen brente i [[1582]]. Dette kan sees på reguleringskart etter brannen i [[1702]].  Det var en del murhus  i bydelen. Svaneapotekets bakbygning var en steinkjeller som sto helt til etter brannen i [[1916]]. Det er døren fra denne kjelleren som er bevart i Svaneapotekets nåværende lokaler.

Apoteket var samtidig et slags konditori hvor en kunne få servert blanet annet forskjellige krydderkaker og diverse drikkevarer.{{tr}} Det var vanlig at apotekerne fikk løyve til å servere hetvin og rhinskvin sammen med bevillingen til å drive apotek.

I [[1756]] brant den delen av Strandgaten hvor apoteket lå. En kan derfor anta at den bygningen [[Georg Andreas Bull]] tegnet i [[1848]] ble oppført etter denne brannen. Steinkjelleren hadde inskripsjonen [[1699]] og har derfor overlevd  brannene både i [[1702]] og i [[1756]]. Muligens er det i denne steinkjelleren det første apoteket startet. Den kan være bygget etter brannen i  [[1582]] da flere hus fikk grunnmurte kjellere.

Den fine trebygningen som lå ut mot Strandgaten var i en byggestil, typisk for bergensk trearkitektur fra [[1700-tallet]]. I bygningen var apoteket, og her bodde apotekeren med sin familie og sine tjenestefolk.

Apotekersmuget forbandt Strandgaten med Markeveien og hadde navn etter Svaneapoteket. Apotekersmugets trase tilsvarer omtrent Christian Michelsens gate som ble anlagt etter brannen i 1916.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Beyer i Bergen | isbn = 8273260402 | utgivelsessted = Bergen | forlag = F. Beyer bok- og papirhandel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070800030 | side = }}</ref>

===Brannen 15.–16. januar 1916===
{{Utdypende|Bergensbrannen 1916}}
Klokken fem om ettermiddagen lørdag [[15. januar]] 1916, var noen arbeidere i ferd med vareopptelling hos jernhandler Berstad i en bod ved [[Murallmenningen]]. Ute blåste det sterk [[storm]] med [[orkan]] i kastene. En av arbeiderne var uheldig å antenne en ball [[tjære]]drev med et lys. Han åpnet døren for å lempe den på sjøen. Da kom et stormkast, og snart sto hele boden i lys lue. Raskt spredte ilden seg innover Strandgaten mot Torget. Sjøbodene brente som knusk. Man innså snart at Strandgaten ikke sto til å redde.

===Regulering av sentrum===
[[File:369 Bergen. Svaneapotekets nye Gaard - no-nb digifoto 20160114 00057 bldsa PK15648 (cropped).jpg|thumb|Svaneapotekets bygg reist etter [[bergensbrannen 1916|katastrofebrannen i 1916]]. Svaneapotekets bygg var det først som ble reist etter brannen, og stod ferdig i [[1920]]. Trolig fotografert før resten av Strandgaten var gjenreist. Den opprinnelige tomten var omtrent midt i bildet ved personene.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />]]
Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På én natt var det gamle sentrum med [[middelalderen]]s gateløp lagt i aske. Først måtte brannområdet inngjerdes, og [[ruin]]ene sprenges. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, der den buete fasaden gjenspeiler det gamle gateløpet. Det ble ryddet gater for å skaffe forbindelse ut til [[Nordnes]] og [[Engen (Bergen)|Engen]]. En stor reguleringskonkurranse ble utlyst, og vinneren, [[Albert Lilienberg]], og 2. prisvinneren, [[Georg Greve]], fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt [[Ole Landmark]] til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum for å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Reguleringsplanen stilte bestemte arkitektoniske krav, og bebyggelsesplanen inneholdt retningslinjer om disse. I april–mai [[1917]] var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: Å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundet av retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger, og sørge for en god helhetsvirkning.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

Ett av de fineste husene som gikk tapt i brannen, var Svaneapoteket. Det var sannsynligvis bygget etter brannen i [[1756]], og vi vet at [[Ole Bull]] var født i huset i [[1810]]. Huset hadde en midtgang og to rom bak hverandre, på hver side av denne. Det hadde også en [[barokk]]gavl, men den var blitt bygget om til en ark med spiss gavl etter [[1848]]. Hoveddøren var flankert av en mektig portal, og over den var en hvit [[svane]] av tre.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />