Redigerer Sufisme (avsnitt)

=== Sufismens spredning ===
Fra [[1200]] til [[1500]] opplevde sufismen økt aktivitet i ulike deler av den islamske verden. Denne perioden blir ansett som den '''klassiske perioden'''. Hytter og herberger ble snart ikke bare steder for å huse sufielever, men også steder for å praktisere sufisme.

Spredningen av noen sufilinjer begynte i sentrale muslimske sentre som [[Bagdad]] i [[Irak]] og videre til [[Persia]], [[Pakistan]], [[India]], [[Nord-Afrika]] og det muslimske [[Spania]]. Det var mange forsøk på å forene sufismen med andre islamske vitenskaper, som [[sharia]], [[fiqh]] og lignende. Fra denne tid stammer også de sufiske brorskapene, ''turuq''.

De mest framstående sufimestere gjennom tidene er [[Abdul Qadir Jilani]], grunnleggeren av [[Qadiriyya|Qadiri-ordenen]], [[Rumi]], grunnleggeren av [[Mawlawiya|Mevlevi-ordenen]], [[Sahabuddin Suhrwardi]], grunnleggeren av [[Suhrwardi-ordenen]], og [[Moinuddin Chishti]], grunnleggeren av [[Chishti-ordenen]], [[Shah Naqshband]], grunnleggeren av [[Naqshbandi]]-ordenen og Haji Bektash Veli samt Yunus Emre, grunnleggere av Bektashi-ordenen.

I nyere tid har sufismen blitt influert av moderne vitenskap og filosofi. Sufismen er også blitt endret gjennom møtet med [[Vesten]]. Eksempel på  sufimestre som har blitt populære i vesten er [[Inayat Khan]] og Idries Shah. Blant de mer ortodokse sufier idag finner vi sjeik [[Nuh Ha Mim Keller]], sjeik [[Habib Ali Jifri]], [[Mufti Taqi Usmani]] og [[Muhammad Alawi al-Maliki]]. Den mest innflytelsesrike er sjeik [[Nazim Haqqani Adil|Nazim Al-Haqqani]] som holder til på Kypros.<ref>{{Kilde www|url=https://books.google.no/books?id=B4M_oJBXb10C&pg=PA148&lpg=PA148&dq=worlds+most+sufi+master+nazim+adil+haqqani&source=bl&ots=gzzwIKA9qq&sig=U3HJaJIa6E_qtIXEX21H71EZQcY&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjFhIW8pPLdAhVCBSwKHRP0Ct0Q6AEwFnoECAgQAQ#v=onepage&q=worlds%20most%20sufi%20master%20nazim%20adil%20haqqani&f=false|tittel=Luis Lazaro quote|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>