Redigerer
Strømlinjeformet tenking
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Strømlinjeformet tenking i praksis == Erfaring viser at å ta i bruk strømlinjeformet tenking krever at man går bort fra vanlige og dypt innarbeidede tanker rundt rutiner for ledelse, og dette er aldri enkelt. De tre viktigste måtene for å ta i bruk strømlinjeformet tenking på har vært: # Aha-øyeblikk ved å se noen oppføre seg på en slående måte, eller kommer på en ny idé ved å lese en bok, besøke en arbeidsplass eller få det gnidd inn av en gammel sensei. Aha-øyeblikk er kraftige, men dessverre sjeldne, og trenger de rette forutsetningene for å oppstå. # Daglig utøvelse av strømlinjeformet praksis. Denne metoden stammer hovedsakelig fra Toyota, og er egentlig "tenk med hånden" - øvelser. Hensikten er ikke å implementere nye prosesser (som de ofte tolkes som), men i stedet gjennomføre praktiske aktiviteter for å få en til å se på situasjonen annerledes og få nye ideer om den, for på den måten å kunne ta i bruk en mer strømlinjeformet måte å tenke på. # Å bli med i en strømlinjeformet selvstudiegruppe ved å øve på kaizen sammen med andre og identifisere hvilke forbilder man ønsker å følge. Strømlinjeformet tenking har per 2023 eksistert i en generasjon, og det er mange gode eksempler for enhver student enten man er nybegynner eller erfaren. Besøk av arbeidsplasser med erfarne strømlinjeformede tenkere er fortsatt en av de mest effektive måtene å forstå betydningen på. Etter strømlinjeformet tenknigstradisjon skal læreren ikke forklare, men demonstrere: Læring er elevens fulle ansvar. For å skape de rette forutsetningene for å lære har strømlinjeformet tradisjonen imidlertid tatt i bruk en rekke praksiser fra Toyota sitt læringsopplegg. Målet med disse praksisene er ikke å forbedre prosesser i seg selv, men å skape et miljø for undervisbare og lærbare øyeblikk: # '''Kaizen-aktiviteter''': Eksempler er [[Tverrfunksjonalitet|tverrfunksjonalle]] arbeidsmøter, studieringer hvor laget fokuserer på kvalitet, individuelle forslag, med mer. Kaizen-aktiviteter handler om planlagte øyeblikk for å forbedre arbeidet som en del av den normale arbeidsdagen. Poenget med kaizen er at forbedring er en normal del av jobben og ikke noe som skal gjøres "når det er tid til det etter å ha gjort alt annet". Kaizen blir skedulert, planlagt og kontrollert av en lærer som sørger for at Deming/Shewart sin [[Shewhart-sykelen|planlegg, gjennomfør, evaluer, korriger-sykel]] følges nøye. # '''[[Kanban]]''': Kanban er den grunnleggende praksisen med strømlinjeformet tenking (Toyota Production System var tidligere også kjent som "kanban-systemet"). Enhver prosess vil ha forskjellig resultat. Et eksempel kan være en forfatter som i dag produserer bøker, taler, blogginnlegg, innlegg på sosiale medier og svarer på e-post. Et spørsmål man kan stille seg da er hvorvidt personen som bruker prosessen vet om de gjør det som trengs for kundene sine akkurat nå, eller om de jobber på en måte som ikke er så viktig og henger etter på noe kritisk. I prosjektledelse medfører dette at noen segmenter er fremskyndet mens andre er forsinket, hvilket forårsaker panikk på slutten av prosjektet. I produksjon skaper dette varehus med fulle varelagre for å kompensere for manglende evne til å produsere akkurat nå det som trengs. Kanban er en enkel teknikk som bruker kort eller [[Notatlapp|notatlapper]] for å visualisere en utjevnet aktivitet i prosessen (det vil si et gjennomsnitt for å unngå topper og daler): Forfatteren vil starte på en ny bok når den forrige er levert, og vil bekymre seg for den nye konferansen når det er på tide. Den vil skrive nye blogginnlegg i jevn rytme i stedet for å publisere 5 i et hastverk. I produksjonen sørger kanban-kort for at ansatte jobber med det som trengs akkurat nå, og ikke overproduserer deler som deretter vil ligge på lager mens andre ikke vil være tilgjengelige. Kanban er hovedpraksisen for å avsløre alle uoverensstemmelser mellom dagens aktiviteter og hvordan markedet oppfører seg. Kanban lærer en å tenke strømlinjeformet ved stadig å utfordre antagelser om markedsadferd og vår egen fleksibilitet. # '''Autonomi''': I enhver moderne setting bruker alle enten maskiner eller programvare i arbeidet sitt. Likevel krever dette ''automatiserte'' arbeidet fortsatt at det gjøres spesifikke menneskelige vurderinger. Som et resultat kan mange maskiner ikke stå uten tilsyn fordi det sannsynligvis vil gå galt hvis ikke noen ser dem hele tiden. ''Autonomi'' er praksisen med å gradvis tildele maskinene evnen til å ta vurderinger slik at de overvåker seg selv, og stopper opp og varsler et menneske når det detkterer at noe har gått galt. Autonomi er viktig for å skille mennesker fra maskiner, og for at mennesker ikke skal gjøre maskinarbeid og omvendt. Automatisering fostrer strømlinjeformet tenking ved å avsløre nye måter å designe lettere og smartere maskiner med lavere [[investeringskostnader]]. # '''[[Andon (produksjon)|Andon]]''': Et varslingssytem for å melde fra ved problemer under produksjon, ofte ved hjelp av en grønn-gul-rød lykt ved den aktuelle maskinen og kobling til et sentralbord slik at hjelp kan komme raskt. Strømlinjeformet tenking går ut på å tenke sammen, og ingen ansatte skal stå alene med et problem. Andon fremmer strømlinjeformet tenking ved å fremheve de umiddelbare hindringene for det strømlinjeformede målet om null feil på hvert trinn i prosessen til enhver tid. Andon legger også opp til å tenke bedre rundt opplæring av mennesker og forbedring av arbeidsforholdene for å fjerne alle utfordringer. # [[Ett minutts utveksling av dør|'''Rask omstillingstid''' ('''SMED''')]]: Opprinnelig kjent som single-minute exchange of die (changing tools under 10 minutes), ER SMED en viktig strømlinjeformet tenkingspraksis for å fokusere direkte på fleksibilitet. Fleksibilitet er sentralt i flyt og alltid et problem, selv for en ingeniørs sinn-hvor fleksibel er gruppen til å flytte fra ett emne til det neste? Fleksibilitet betyr ikke å endre alt hele tiden, men muligheten til å bytte raskt fra en kjent aktivitet til den neste. SMED lærer strømlinjeformet tenking i å alltid søke å forbedre fleksibiliteten til man når ekte single-piece-flow i riktig rekkefølge for å svare på øyeblikkelig kundebehov. # '''Standardisert arbeid''': Strømlinjeformet tenking handler om å søke den jevneste flyten i ethvert arbeid for å oppdage problemer ett etter ett og løse dem ett etter ett, og på den måten forbedre både arbeidsflyten og arbeidernes autonomi. Standardisert arbeid er den beskrivelse av en slik jevne flyt av arbeid på takttid med ingen eller en stykk arbeid som pågår og tydelige steg og plassering på ting. Vanskelige kvalitetspoeng identifiseres også tydelig. Slik sikres det at arbeideren først visualiserer hva som er viktig for kunden, hvordan man skiller godkjent fra ikke-godkjent på hvert steg, og hvordan man beveger seg trygt fra steg til steg. Standardisert arbeid fostrer strømlinjeformet tenking ved å visualisere alle hindringer for jevnt arbeid som hver arbeider møter og fremheve tema for kaizen. # '''Visualisering''': De fleste strømlinjeformede tenketeknikker handler om visualisering i en eller annen form slik at folk kan se sammen, vite sammen, og dermed lære sammen. Visuell kontroll er den essensielle utløseren for kreativ problemløsning ettersom alle da kan se avstanden mellom det som var planlagt og det som faktisk skjedde, og kan både gjøre umiddelbare mottiltak og finne rotårsaker. Visualisering fostrer strømlinjeformet tenking ved å få folk til å jobbe sammen om sine egne problemer og utvikle sitt ansvar for å nå mål uten å bli overbelastet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon