Redigerer Storfjord (avsnitt)

== Historie ==

Storfjord og Kåfjord kommuner ble skilt fra Lyngen ved [[Kongelig resolusjon]] av [[21. juni]] [[1929]] med virkning fra [[1. juli]] [[1930]]. Under felttoget i Norge i 1940 ble det diplomatiske korps og utenriksdepartementet plassert på Lyngenfjord hotell på Kvesmesnes.<ref name="HK"/> Etter tilbaketrekningen fra [[Lapplandskrigen|Lappland]] i 1944 ble den tyske [[6. Bergjegerdivisjon]] stasjonert langs [[Lyngen-linjen]]. Divisjonen hadde sitt hovedkvarter på Lyngenfjord hotell. 

=== Markedet på Skibotn ===
[[Skibotn]] hadde i flere århundrer det største markedet i Nord-Troms, hvor kjøpmenn fra Norge, [[Sverige]] og [[Finland]] kom med varene sine. Markedet daterer seg muligens tilbake til [[1500-tallet]] eller tidligere.

I dag drives markedet videre som en handelsmesse, men fortsatt med fokus på små utstillere, multinasjonalitet og husflidsprodukter.

[[Nord-Troms museum]] har nå et av sine hovedanlegg på området hvor markedshandelen foregikk på [[1800-tallet|1800]]- og [[1900-tallet]]. 

Plassen rommet tidligere en rekke store og små markedsbuer. To av de originale buene er bevart: Aunebua og Kjøttbua. Sammen med to rekonstruerte handelsboder danner disse museumsområdet.

I tillegg til disse bodene står Rasch-gården, det gamle posthuset og Beck-butikken i nærheten, som er i privat eie. 

Dette området gir et unikt innblikk i markedshistorien, og de to bevarte buene er trolig de eneste bygningene som er bevart etter markedshandelen på Nordkalotten.

Markedet ble valgt til kommunens [[tusenårssted]], og for å markere dette er det bygget ei [[smie]] og en [[vippebrønn]] på stedet.

=== Kirkehistorie og læstadianisme ===
Storfjord kommune er en del av Lyngen prosti. Kommunen har en kirke på [[Hatteng]] og et bedehus på Skibotn.

Menighetslivet i Storfjord har lenge vært preget av [[læstadianisme]]. De første [[predikant]]ene for læstadianismen kom til Skibotn i [[1848]], og de ble etterhvert et fast innslag på det årlige Skibotnmarkedet. Til tross for initiell skepsis hos befolkningen vokste læstadianismen kraftig, og var lenge den kraftigste retningsgivende påvirkningen på religiøst og lokalpolitisk virken.

Læstadianerne rundt Lyngenfjorden er i hovedsak mer vennligstilt overfor statskirken enn andre steder, og [[Martin Luther|Luthers]] tekster er ofte brukt i stedet for [[Lars Levi Læstadius|Læstadius]]' tekster i dette området.