Redigerer Spiseforstyrrelse (avsnitt)

==Former for spiseforstyrrelser==

===Anoreksi===
En person med [[Anorexia nervosa|anorexia nervosa]] begrenser bevisst matinntaket sitt, samtidig som man ofte trener overdrevent mye. Kroppsvekten er minimum 15 % under forventet vekt. 
Den rammede får et forstyrret kroppsbilde som gjør at de kan benekte at de er undervektige til tross for at objektive kilder bekrefter dette. Anorektikere utvikler ofte en stor kompetanse om mat og ernæring og kjenner ofte kaloriinnholdet i alle matvarer. Mange veier alt de spiser. Ofte oppleves en sterk angst i forbindelse med matinntak. Anoreksi kan medføre flere alvorlige somatiske komplikasjoner som vekstretardasjon, benskjørhet, manglende menstruasjon og fruktbarhet, impotens hos menn, manglende kjønnsmodning ved sykdomsdebut før pubertet og død.

I alvorlige tilfeller må pasienten legges inn på sykehus og få tilført næring gjennom en [[sonde]].

===Bulimi===
Mennesker med [[Bulimia nervosa|bulimia nervosa]] er svært opptatt av mat og har perioder med overspising som etterfølges av forskjellige måter å raskt kvitte seg med matinntaket på. De vanligste måtene å kvitte seg med maten på er selvfremkalte brekninger eller overdreven bruk av avføringsmidler. Personene opplever dårlig samvittighet og skamfølelse etter å ha spist mye eller feil mat og oppkast kan oppleves som en renselse. Å kvitte seg med maten etter overspising er en kompenserende handling for å gå ned i vekt. Personer med bulimi kan ha lange perioder med vanlig spising, og de kan ha perioder med mange spiseorgier hver dag. Personer med bulimi kan ha normal vekt, men har en stor frykt for overvekt. Noen personer med bulimi kan får problemer med [[negler]], [[hår]] og [[tenner]]. Dette fordi gjentatt overspising og brekninger tærer på tannemaljen og forstyrrer vitamin og mineralstatus i kroppen.

===Tvangsspising===
En tvangsspiser mye mat uten å egentlig være sulten. Dette antar man gjøres for å dekke over andre behov hun/han ikke får dekket som ved for eksempel trøstespising. Noen har spiseorgier flere ganger i uka, noen småspiser hele tiden, mens noen igjen spiser svært mye i en periode, for så å faste i en like lang periode. Tvangsspising har så langt ikke fått plass som selvstendig diagnose i offisielle diagnosesystem.

===Megareksi===
Det er ofte menn som utvikler [[Megareksi|megareksi]]. Som en motsetning til anoreksi har denne personen et stort behov for å være stor, og da i form av muskler. De spiser proteinrik mat og trener overdrevent. Lidelsen er også assosiert med bruk av [[anabole steroider]]. Megareksi har så langt ikke fått plass som selvstendig diagnose i offisielle diagnosesystem.

===Ortoreksi===
Mennesker med [[Ortoreksi|ortoreksi]] er overdrevent opptatte av å spise sunt og riktig. Dette kan gå ut over livskvaliteten, og flere forskere mener dette er en form for tvangslidelse. Ortoreksi har så langt ikke fått plass som selvstendig diagnose i offisielle diagnosesystem.

===EDNOS===
[[EDNOS]] (Eating Disorder Not Otherwise Specified), eller "uspesifisert spiseforstyrrelse" på norsk, finnes også i diagnosesystemet. Dette er en diagnose som kan brukes når en person er betydelig plaget av en spiseforstyrrelse, men mangler et eller flere nødvendige symptomer for å oppfylle en annen diagnose, eller symptomene på forskjellige måter er atypiske.
===Selektiv spiseforstyrrelse===
[[Selektiv spiseforstyrrelse]] hindrer en person fra forbruk av visse typer matvarer.