Redigerer Spartas historie (avsnitt)

==4. århundre f.Kr.==
Athens fall gjorde at Sparta igjen hadde overherredømmet i den greske verden og viste klart dets dårlige evne til å styre. Overalt ble demokrati erstattet av et lakonisk oligarki som vanligvis bestod av ti menn under en ''harmost'' eller guvernør som hadde avlagt ed til spartanske interesser, og selv i Lakonia førte det trange og egoistiske spartanske styret til en alvorlig konspirasjon. Under det energiske styret til Agesilaus, så det i en kort tid ut til at Sparta skulle følge en hellensk politikk og fortsette krigen mot [[det persiske riket|Persia]]. Men problemer brøt snart ut i Hellas, [[Agesilaos II]] ble kalt tilbake fra [[Lilleasia]] og hans handlinger og suksesser ble uten resultat.

Marineaktiviteten som Sparta viste under de avsluttende årene av den peloponnesiske krigen avtok da de persiske subsidiene ble trukket tilbake, og de ambisiøse prosjektene til Lysander førte til at han falt i unåde, noe som ble fulgt av hans død ved [[Haliartos]] i 395 f.Kr. Året etter ble den spartanske marinen under [[Peisander]], Agesilaus' svigerbror, beseiret utenfor [[Knidos]] av den persiske flåten under Konon og Farnabasos. I fremtiden sluttet Sparta å være en maritim makt.

I mellomtiden vokste opposisjonen til Sparta i Hellas seg mektig. Selv om Agesilaus lå litt bedre ann ved Koronea enn boeotianerne og spartanerne beholdt sin posisjon ved Korint, følte de at det likevel var nødvendig å kvitte seg med den persiske fiendtligheten og om mulig bruke den persiske makten til å styrke sin egen posisjon hjemme. Derfor inngikk de den ydmykende [[Antalkidasfreden]] med [[Artaxerxes II]] ([[387 f.Kr.]]) der de overgav de greske byene langs kysten av Lilleasia og [[Kypros]] til ''[[shahansha|kongenes konge]]'', og stipulerte uavhengigheten til alle andre greske byer. Denne siste klausulen førte til en lang krig med [[Theben, Hellas|Theben]] som nektet å anerkjenne uavhengigheten til de boeotiske byene som var under deres hegemoni. Kadmeia, festningen i Theben, ble forrådt og tatt av Foebidas i 382 f.Kr. og holdt av spartanerne frem til 379 f.Kr.

Enda viktigere var spartanernes knusing av [[det olynthiske forbundet]] som kunne ha klart å holde veksten til den [[makedonsk]]e makten i sjakk. I [[371 f.Kr.]] ble det sammenkalt til en ny fredskonferanse i Sparta for å ratifisere [[Kalliasfreden]]. Igjen nektet thebanerne å avstå sitt boeotiske hegemoni, og de spartanske forsøket på løsning endte i nederlaget til den spartanske hæren i [[slaget ved Leuktra]] og dødsfallet til dets leder, kong [[Kleombrotos]]. Resultatet av slaget var at overherredømmet ble overført fra Sparta til Theben.

I løpet av tre felttog til Peloponnes utført av [[Epaminondas]], den største soldaten og statsmannen Theben noen gang hadde, ble Sparta svekket gjennom tapet av Messenia som fikk sin uavhengige posisjon tilbake med den nylig bygde Messeneas som sin hovedstad og ved grunnleggelsen av [[Megapolis]] som hovedstad i Arkadia. Den invaderende hæren kom seg til og med inn i Lakonia og la den sørlige delen øde. Men motet og roen til Agesilaus reddet selve Sparta fra angrep. I Epaminondas sitt fjerde felttog var Sparta igjen nær å bli erobret, men igjen ble faren avverget i siste liten. Thebanerne, sammen med arkaderne, messenianerne og argeioiene, seiret ved [[slaget ved Mantinea (362 f.Kr.)|Mantinea]] (362 f.Kr.) mot de samlede mantineiske, athenske og spartanske styrkene, men Epaminondas' død i slaget mer enn motbalanserte den thebanske seieren og førte til deres raske sammenbrudd i sitt herredømme.

Men Sparta hadde hverken mennene eller pengene til å gjenopprette sin posisjon, og den fortsatte eksistensen på hennes grenser til det uavhengige Messenia og Arkadia holdt henne i konstant frykt for egen sikkerhet. Hun sluttet seg i 353 f.Kr. til Athen og [[Akaea]] for å forhindre [[Filip II av Makedonia]] i å passere [[Thermopylene]] og gå inn i [[Fokis]], men utenom dette deltok ikke Sparta i kampen om Hellas med den nye makten som hadde angrepet hennes nordlige grenser. Ingen spartanere kjempet på slettene ved Chaeronea.

Men etter slaget nektet Sparta å underlegge seg Filip frivillig og ble tvunget til dette ved ødeleggelsen av Lakonia og overføringen av visse grensedistrikter til nabostatene Argos, Arkadia og Messenia. Under fraværet til [[Aleksander den store]] i øst gjorde [[Agis III av Sparta|Agis III]] opprør, men det ble knust av [[Antipatros]]. Et lignende forsøk på å kaste av seg det makedonske åk ble utført av [[Arkidamus IV]] i den problemfylte perioden som fulgte Aleksanders død, men dette ble forhindret av [[Demetrios Poliorketes]] i [[294 f.Kr.]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*