Redigerer Sparta (avsnitt)

== Samfunnet ==
Sparta var fremfor alt en militærstat, og det ble lagt vekt på militær evne nesten fra fødselen av. Kort tid etter fødselen badet moren barnet i vin for å se om barnet var sterkt. Dersom barnet overlevde ble det ført frem foran de eldste i stammen av barnets far. De eldste bestemte så om det skulle beholdes. Dersom det ble funnet defekter eller ble ansett som svakt, ble barnet etterlatt i de ville bakkene ved fjellet [[Taygetos]]. På denne måten forsøkte spartanerne å opprettholde høy fysisk standard i sin befolkning. Fra de tidligste tidene til spartanske borgere, var statens krav på borgerens liv absolutt og strengt gjennomført.

Det var vanlig i Sparta at før mennene dro i krig, ville deres koner eller en annen kvinne av betydning gi dem deres skjold og si: «ē tan ē epi tas» (ἢ τὰν ἢ ἐπὶ τᾶς) som oversettes med «med dette eller på det». Idéen var at spartanere bare kunne returnere til Sparta på en av to måter, seirende eller døde. Dersom en spartansk [[hoplitt]] skulle returnere til Sparta i live og uten hans skjold, ble det antatt at han kastet sitt skjold på fienden i et forsøk på å flykte. Dette var straffbart med døden eller bannlysning. Begravelser i Sparta ble også regnet som en æressak. Merkede hodesteiner ville bare bli gitt spartanske soldater som døde i kamp under et seirende felttog eller, for kvinnenes del, i tjeneste for et guddommelig embete eller i barnefødsel.

Det ble lagt stor vekt på ære og å utføre handlinger på grunn av at det var «det riktige å gjøre». [[Xenofon]] skrev om spartanerne slik han observerte dem under [[olympiske leker]]:

«''En eldre mann forsøkte å finne et sted å sitte for å se på de olympiske lekene. Han gikk fra seksjon til seksjon. Alle de andre grekerne lo da han forsøkte å presse seg vei gjennom folkemengden. Noen ignorerte ham. Da han nærmet seg den spartanske seksjonen, reiste alle spartanerne seg og tilbød mannen sine seter. Plutselig applauderte hele stadionet. Alle grekerne visste hva som var det rette å gjøre, men spartanerne var de eneste som gjorde det.''»

=== Utdannelse ===
Frem til de var syv år gamle, ble guttene utdannet hjemme og ble lært å kjempe mot sin frykt og generell overtro av deres barnepassere som ble høyt verdsatt i Hellas. Treningen deres ble overtatt av staten i agoge-systemet og overvåket av ''paidonomos'', en embetsmann som ble utnevnt til dette formålet. Denne treningen bestod for det meste av fysiske øvelser som dansing, gymnastikk og ball-leker. Dorerne var de første som brukte atletiske øvelser i tillegg til å olje sine kropper under øvelser for å fremheve dens skjønnhet, en dyr praksis som brøt med den nøysomme tradisjonen til spartanerne.<ref>Thomas F. Scanlon, «The Dispersion of Pederasty and the Athletic Revolution in Sixth-Century BC Greece,» i ''Same-Sex Desire and Love in Greco-Roman Antiquity and in the Classical Tradition of the West,'' red. B. C. Verstraete and V. Provencal, Harrington Park Press, 2005, s.&nbsp;76–77</ref> Ifølge [[Platon]] ble denne praksisen introdusert fra Kreta til Sparta og så til hele Hellas.

Spartanerne praktiserte verdens første obligatoriske, statlig drevne utdannelsessystem, og til andre grekeres morskap sikret spartanerne seg at også pikebarna lærte å lese og skrive. Til overmål fikk de timer i [[retorikk]]. Et annet særtrekk ved spartanerne var at i nødstider fikk pikebarna den beste maten. Spartanerne hadde observert at kvinner som vokste opp på dårlig kost, senere fikk problemer under [[fødsel]] og med å bære frem friske barn.<ref>Tom Holland: ''Perserkrigene'' (s. 99), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-29299-7</ref>

Utdannelse i musikk og litteratur hadde en underordnet posisjon. Den utrettelige vektleggingen på fysisk trening gav spartanerne rykte for å være «[[lakonisme|lakoniske]]», sparsommelige med ord, et ord som har sin opprinnelse i deres hjemland [[Lakonia]]. Utdannelsen ble også utvidet til jenter i den tro at sterke og intelligente mødre ville produsere sterke og intelligente barn. Derfor har dagens historikere, sammen med samstemmende antikke forfattere, en tendens til å konkludere med at spartanske kvinner var blant de best utdannede i den antikke greske verden. Begge kjønn trente nakne, da det ble lagt vekt på fysisk form for både menn og kvinner. Til tross for sin fysiske form fikk ikke kvinner konkurrere i de olympiske leker etter de olympiske reglene. I stedet konkurrerte de i de [[heraia|heraiske leker]]. Der var også konkurranser for å se hvem som kunne tåle den alvorligste [[pisk]]ingen, kjent som ''diamastigosis''.

Tretten år gamle ble de unge mennene ordnet i grupper og sendt til landsbygda uten noen ting, og det var forventet at de skulle overleve på humor og sluhet. Det ble antatt at de ville stjele mat, men alle som ble tatt i tyveri, ble alvorlig straffet. Mange spekulerer i om dette var for å lære de unge spartanerne listighet og raskhet. Dersom du ble tatt, ble det konkludert med at du ikke var rask eller stille nok. Dette ble kalt ''[[krypteia]]'', hemmelig. Dette var høyst sannsynlig opprinnelig en gammel [[overgangsrite]], en forberedelse for deres senere karriere som elitesoldater.

Andre kilder hevder at ''krypteia'' var en «ungdommelig dødsskvadron» som utgjorde de mest lovende unge spartanerne. Deres jobb var å ferdes på landsbygda og drepe [[helotene|heloter]] om natten, for å skape frykt i slavebefolkningen og forhindre opprør.

=== Militæret ===
[[Fil:Helmed Hoplite Sparta.JPG|thumb|En gresk [[hoplitt]], muligens kong [[Leonidas I]].]]
Den vanlige spartaner var kriger, trent til å adlyde og holde ut. Han ble politiker bare dersom han ble valgt til efor i ett eneste år. Han kunne bli valgt som livsvarig medlem av rådet etter hans sekstiende år som var samme år som han ble fritatt fra militærtjenesten.

Tjue år gammel startet spartaneren sin militære tjeneste, og han ble medlem i en ''[[syssitia]]'' (matmesse eller klubb) som hver bestod av rundt femten medlemmer. Alle borgere var påkrevd å være medlem. Her lærte hver gruppe å knytte seg til hverandre og stole på hverandre. Spartaneren hadde alle rettigheter og plikter da han ble tretti år. Bare innfødte spartanere ble regnet som fullstendige borgere og trengte å gjennomføre treningen slik det var påkrevet etter loven og delta i og bidra til en av matklubbene. De som oppfylte disse betingelsene ble ansett som «likemenn» (''homoioi''), borgere, mens de som mislyktes ble kalt «mindre menn» og beholdt bare de sivile rettighetene i borgerskapet.

Spartanerne var helt forhindret gjennom loven å drive med handel eller produksjon som derfor hvilte på ''[[perioikene]]'' og hadde i teorien forbud mot å ha gull eller sølv. Spartansk valuta bestod av [[jern]]barrer. Dermed var tyveri og utenlandsk handel svært vanskelig, noe som også talte mot akkumulering av rikdom. Rikdom kom fra, i det minste i teorien, landeiendommer og bestod i årlig avkastning fra helotene som kultiverte landområdet som spartanerne eide. Men dette forsøket på å utligne eiendom hadde en svakhet: Fra de tidligste tider var der markerte forskjeller innenfor staten, og disse ble til og med alvorligere etter loven til [[Epitadeus]] som ble innført en gang etter [[Peloponneskrigen|Peloponneserkrigen]] og som fjernet forbudet mot gaver eller arv. Helotene ble nådeløst kontrollert, hovedsakelig gjennom det hemmelige politiet eller krypteia.

Fullverdige borgere, løslatt fra enhver økonomisk aktivitet, fikk et stykke land (''[[kleros]]'') som ble kultivert og drevet av helotene. Ettersom tiden gikk, ble større deler av land konsentrert i hendene på store landeiere, men antallet fullverdige borgere gikk ned. Det var rundt 8000 borgere i begynnelsen av det 5. århundre f.Kr., men dette hadde gått ned til mindre enn 1000 i [[Aristoteles]] sine dager (384-322 f.Kr.), og gikk videre nedover til 700 da [[Agis IV]] ble konge i [[244 f.Kr.]] Forsøk ble gjort på å forbedre denne situasjonen ved å opprette nye lover. Visse straffer ble lagt på dem som forble ugifte eller som giftet seg for sent i livet. Disse lovene kom derimot for sent og var ineffektive i å snu trenden.

Den kanskje mest kjente hendelsen som viste effektiviteten til den spartanske krigsmaskinen, skjedde i [[perserkrigene]]. Den spartanske motstanden i [[slaget ved Thermopylene|slaget ved Thermopylae]] har gjentatte ganger blitt sitert i en militær ''[[Grand strategy]]''-kontekst som rollemodell for fordelen med trening, strategi og mot overfor ekstremt overveldende odds.

=== Det sosiale liv ===
Til tross for moderne antagelser, var [[homofili|homoseksualitet]] i Hellas kun begrenset til noen få bystater. En kan ikke nekte for at de moralske linjene for seksualitet var mindre definerte i antikken enn de er nå. Biseksuelle forhold var vanlige blant spartanske kvinner, og det var ofte regnet som akseptabelt for spartanske kvinner å ha affærer med ugifte kvinner i sin alderdom. Dette ville etter dagens standard bli regnet som ekteskapsbrudd, men spartanerne regnet det ikke som det, og derfor var Sparta også en av de mest monogame bystatene i den kjente greske verden.

Der var et unntak til den normale regelen om ekteskap i Sparta. Kvinner var mer uavhengige enn i andre greske samfunn og kunne klare å forhandle med sine ektemenn om å ta med seg elskere inn i deres hjem. Ifølge [[Plutark]] i sitt verk ''Lykurgs liv'', tillot og oppmuntret mennene sine koner til å bære andre menns barn, på grunn av den generelle fellesetikken, som sa at det var viktigere å bære mange barn til byens beste, enn å være sjalu og bekymre seg for ens egen familieenhet. Noen historikere, derimot, hevder at denne «konedelingen» bare var reservert for de eldre mennene, som ikke hadde skaffet seg en arving. Av den grunn, hevder Plutark, var konseptet om «ekteskapsbrudd» fremmed for spartanerne. Videre forteller Plutark at en gammel spartaner hadde sagt at det var like sannsynlig å finne en okse, med en nakke lang nok til å stå på en fjelltopp og drikke fra en elv nedenfor, som å finne en ekteskapsbryter i Sparta.