Redigerer Spanias historie (avsnitt)

== Al-Andalus og Córdoba-kalifatet ==
{{Utdypende artikkel|Al-Andalus}}
Tidlig på 700-tallet hadde det muslimske [[kalif]]atet ekspandert inn i [[Nord-Afrika]] og kontrollerte hele den afrikanske Middelhavskysten. I [[711]] dro generalen [[Tariq ibn-Ziyad]] over [[Gibraltarstredet]] for å gripe inn i den vestgotiske borgerkrigen. Kong [[Roderik]] og vestgoterne ble slått i et slag den 20. juli, og Tariq inntok raskt [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] og Toledo. Året etter kom en ny styrke under [[Musa ibn Nasayr]] over til Iberia, og i løpet av de neste årene ble størstedelen av halvøyen erobret. Ekspansjonen nordover fortsatte til [[Karl Martell]] og frankerne seiret over den muslimske hæren i [[slaget ved Poitiers]] i [[732]].

Al-Andalus det arabiske navnet på de delene av Iberia som var under muslimsk styre, var underlagt kalifatet i [[Bagdad]]. I [[750]] fikk en flyktende prins fra Umayyadenes kalifat i Damaskus, [[Abd ar-Rahman I]] kontroll . I [[756]] erklærte han seg som [[emir]] av Córdoba og grunnla  det som senere ble [[Córdoba-kalifatet]]. Dette riket nådde sitt høydepunkt under [[Abd-ar-Rahman III]], som erklærte seg selv som [[kalif]] i [[929]]. Hundre år senere fragmenterte dette i en flere såkalte "taifa" kongedømmer.

Som en følge av båndene til den arabiske verden opplevde Spania i denne perioden stor økonomisk, teknologisk og kulturell vekst. Jødiske og arabiske lærde i Spania og miljøet rundt disse fikk stor betydning for spredningen av gresk vitenskap og filosofi til Europa. 

Det muslimske styret under umayyadene var preget av toleranse for kristne og jøder. Dette forandret seg da berbere fra Marokko fikk kontroll.

<br />