Redigerer Solobservatoriet på Harestua (avsnitt)

===Aktiviteter===
Observatoriet skulle i første rekke innhente informasjon om solaktiviteten. Dette ble gjort ved hjelp av optisk astronomi, der solen ble studert med teleskopet og spektrografen, mens de to radioantennene ble brukt til radioastronomi.

I begynnelsen ble hovedfagsstudenter fra universitetet brukt i arbeidet ved observatoriet. Disse var på vakt en uke av gangen, og jobbet som assistenter i soltårnet og på «radiohaugen». Etter hvert inngikk imidlertid instituttet en avtale med [[US Air Force]] gjennom organisasjonen [[Air Research and Development Command]], noe som sikret finansiering av driften ved observatoriet.

I 1959 inngikk professor Rosseland og instituttet en avtale med US Air Force om utplasseringen av et [[Kunstig satellitt|satellittkamera]] på Harestua. Dette inngikk i amerikanernes planer om et nett av observasjonsposter rundt jorden som til en hver tid skulle holde rede på hvor deres satellitter befant seg. Avtalen ble gjort gjennom [[North American Aerospace Defense Command|NORADs]] ''Space Detection and Tracking System'' (SPADATS), og systemet på Harestua ble således et ledd i en verdensomspennende kjede bestående av totalt tolv satellittstasjoner. Professor Rosseland hadde som betingelse at ingenting skulle hemmeligstemples, og universitetet ga tillatelse til å bruke deler av observatorietomta til dette formålet. Kameraet ble montert vinteren 1960, i en spesialkonstruert bygning kalt «satellitthuset». Etableringen av satellittstasjonen gjorde at aktiviteten ved observatoriet økte betraktelig. Det ble nå ansatt en stasjonssjef og en prosjektleder, var det fem heltidsansatte. I tillegg til satellittkameraet fikk stasjonen et nøyaktig elektronisk ur og en [[fjernskriver]] for å kunne sende resultater til [[Smithsonian Institution]] i Cambridge, Massachusetts, USA. Værforholdene på Gunnarshaugen var imidlertid for ustabile til permanent drift, og i 1968 ble satellittstasjonen lagt ned. Satellittkameraet ble demontert, og «satellitthuset» ble tømt innhold. Dette gjorde at det ble en ledig plass for «Bull-kikkerten», et [[Cassegrain-reflektor|Cassegrain]]-teleskop fra [[Carl Zeiss AG|ZEISS-Jena]], som hadde blitt donert til universitetet av kommandør [[Johan Andreas Bull]] i Horten.{{tr}}

Utover 1970-tallet gjorde datateknologien at store mengder data kunne nå samles inn og bearbeides ved observatoriet. Aktiviteten var på sitt høyeste i perioden fra 1960 til 1980, men ettersom instituttet gradvis prioriterte deltakelse ved internasjonale prosjekter, ble driften av observatoriet på Harestua nedprioritert.{{tr}}

I 1986 ble observatoriet nedlagt som vitenskapelig forskningsstasjon. Antennene fra Lista ble demontert, og overtatt av [[Forsvarsmuseet]], og fra 1987 ble anlegget tatt i bruk som kurs- og opplysningssenter for skoleklasser og andre interesserte, under ledelse av astrofysiker [[Knut Jørgen Røed Ødegaard]]. Observatoriet ble etter hvert løst fra instituttet, og lagt direkte under [[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)|Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet]]. Universitetet avviklet virksomheten ved observatoriet i 2008, og anlegget bar etter hvert preg av mangelfullt vedlikehold. Faren for riving var overhengende, da redningen kom ved Tycho Brahe Instituttet AS som overtok driften av anlegget <ref>[http://www.oppland.no/PageFiles/182128/Dokumentasjon_Solobservatoriet.pdf Solobservatoriet - Forslag om fredning av Solobservatoriet på Harestua gnr. 116 bnr. 3 i Lunner kommune - Oppland fylkeskommune] {{Wayback|url=http://www.oppland.no/PageFiles/182128/Dokumentasjon_Solobservatoriet.pdf |date=20140323135021 }}</ref>