Redigerer Solkorset (avsnitt)

=== Forhistorisk tid og middelalderen ===

I Norge går sirkelen med korset tilbake til bronsealderen, til rundt {{nowrap|1500–500 f.Kr.}}. Figuren finnes i helleristninger, eksempelvis som ved [[Sporaneset]] i [[Rauland]], hvor det finnes i kombinasjon med jordbrukssymboler. Det er derfor blitt hevdet at sirkelfiguren er knyttet til [[jordbruk]] og kanskje også til [[fruktbarhet]]skultus. Sirkel med kors forekommer senere plassert på låvevegger, som på [[Tvitekkja]] i Rauland.<ref>Østmoe, Åsta Kostveit: ''Kors i kake, skurd i tre''. Side 54</ref> Det er ikke nærmere påvist, men har vært hevdet, at sirkel med kors i gammel tid i [[Norden]]skal ha vært oppfattet som en form for  «Odinskors». Figuren knyttes på denne måten til både sola og [[Odin]] som en himmelgud.

Med innføringen av [[kristendom]]men fra og med rundt år [[1000]] e.Kr. fikk sirkel med kors en ny symbolikk. Når en [[kirke]] ble innviet, ble former av denne figuren risset, skåret inn, eller malt på kirkeveggen. Figuren kunne da tolkes som et symbol på at kirken var [[Jesus Kristus|Kristi]] eiendom. Figuren ble brukt som et [[Innvielseskors|innvielsessymbol]] og kunne tolkes som å skulle holde [[demon]]er eller onde makter borte.<ref>Dahlby, Frithiof: ''De heliga technens hemlighet''. Stockholm 1963. Side 52</ref> På [[Uvdal stavkirke]] i Buskerud står et større solkors utenfor veggen.

Vi finner hjulkorset i mange norske [[bumerke]]r. Det er uvisst i hvilken grad figuren da hadde en eller flere typer av mening eller symbolikk. Denne enkle figuren kan ha vært brukt bare som et praktisk kjennetegn velegnet til å risse inn, gravere og utføre med håndskrift.