Redigerer Sofonisba Anguissola (avsnitt)

== Senere år ==
[[Fil:Self portrait, 1610.jpg|thumb|Selvportrett, 1610.]]

I hennes sene periode malte Anguissola ikke bare portretter, men også religiøse motiver, som hun gjorde da hun var ung. Gjennom årene har mange av hennes religiøse malerier gått tapt.

Ektemannens formue og en generøs pensjon fra Filip II lot henne male fritt og leve komfortabelt. Hun var den ledende portrettmaler i Genova, helt til hun flyttet til [[Palermo]] i sine siste år. I 1620 malte hun sitt siste selvportrett.

I 1623 fikk Anguissola besøk av den flamske maler [[Anthonis van Dyck]], som hadde malt flere portretter av henne tidlig på 1600-tallet. Han bokførte skisser fra sine besøk hos henne i sin skissebok. Anthonis van Dyck noterte at, selv om «hennes syn er svekket», var fremdeles Sofonisba mentalt tilstedeværende. Utdrag fra rådene hun gav ham om maling har også overlevd fra hans besøk. van Dyck tegnet portrettet hennes under besøket; dette kom til å bli det siste portrettet av Sofonisba. Det kommende året dro hun tilbake til Sicilia.

I motsetning til hva senere biografer hevdet, ble hun aldri helt blind, men hadde muligens [[grå stær|katarakt]]. Sofonisba ble en velstående beskytter av kunst etter at hennes syn ble svekket. Hun døde i en alder av 93 år i Palermo i 1625. Hun var internasjonalt anerkjent og respektert gjennom hennes liv.

Syv år senere, på jubileet som ville ha vært hennes hundrede fødselsdag om hun hadde levd, plasserte hennes ektemann en inskripsjon på hennes grav, der det står, i et utdrag:

{{Sitat|Til Sofonisba, min kone … som er blant de strålende kvinner i verden, enestående i portretteringen av menneskeheten … Orazio Lomellino, i sorg for tapet av sin store kjærlighet, dediserte i 1632 denne lille hyllest til en stor kvinne.|}}