Redigerer Snøugle (avsnitt)

== Atferd ==
Snøugla trives best i åpne områder opp til et par hundre meter over havet. Enkelte steder, spesielt i Norge, kan den også hekke i åpne fjellområder opp til omtrent 1000&nbsp;meter over havet. I motsetning til de fleste andre ugleartene er snøugla dagaktiv. Egentlig er den mest aktiv i grålysningen og i skumringen, men den lever i arktiske strøk der det er lyst døgnet rundt i sommermånedene og har måttet tilpasse seg disse forholdene. 

Snøugla beveger seg over store områder i arktiske strøk. Den har ingen faste trekkruter, men befinner seg der hvor det er best tilgang på mat. Den vandrer ikke bare i forbindelse med hekkingen, men kan leve et nomadeliv hele året. Normalt vandrer den i øst&ndash;vestretning, men i år med liten lemenbestand kan den også trekke sørover. Da kan den bevege seg over store avstander på jakt etter mat. Det er spesielt ungfuglene som trekker langt, og de som trekker lengst sørover i [[Europa]] kommer så langt syd som til Danmark, Shetlandsøyene og Hebridene. I&nbsp;Amerika er snøugla sjelden sør for Canada, men enkelte streiffugler har blitt observert i Texas og Florida. I Asia har snøugla blitt observert så langt sør som i Kina.

Når snøen går om våren har snøugla en tendens til å oppholde seg på de siste snødekte områdene så lenge som mulig. Det er usikkert om det er på grunn av at den lyse fargen gir best kamuflasje mot snøen, eller om det er fordi den foretrekker å være på de kjøligste stedene. I varmt vær regulerer den kroppstemperaturen gjennom åndedrettet, eller ved hjelp av vingene. Et tykt dunlag dekket med fjær over hele kroppen, også på beina, gir snøugla en god varmeisolering. Den opprettholder en kroppstemperatur på&nbsp;38&ndash;40°C selv når lufttemperaturen kommer ned mot&nbsp;-50°C. I sterk vind hender det likevel at den søker ly bak en stein eller en snøskavl.

Snøugla lever alene utenom hekketiden. Den er sky, og vanskelig å komme innpå. Når den er på gjesteopptreden langt syd for hekkeområdene er den mindre sky enn nordpå, der den kan lette på flere hundre meters avstand hvis man prøver å nærme seg. Ungenes forsvarsmekanisme ved rovdyrangrep er å spille døde, stivne og se ut som at de har vært døde lenge. Dette er et forsvar mot reven, som foretrekker levende bytte. Snøugla kan være svært aggressiv hvis den må forsvare redet.

Voksne snøugler har få naturlige fiender, men kan bli tatt av [[fjellrev]], [[rødrev]] og [[ulv]]. Reirene plyndres også av [[måker]], som er ute etter både egg og kyllinger. Den største trusselen kommer imidlertid trolig fra matmangel og kollisjoner med menneskeskapte objekter.<ref name="Holt ''et al.'' (2016)"/>

=== Ernæring ===
Snøugla er et rovdyr. Den spiser helst [[lemen]]. Når det er mangel på lemen kan den også ta andre [[gnagere]] som [[fjellmarkmus]], [[markmus]], og [[harer|hare]]. Den spiser også [[fisk]], og forskjellige fuglearter som for eksempel [[ryper|rype]]. I hekkesesongen kan den ta egg fra andre fuglearter, blant annet svaner. I nødsfall spiser den også åtsler. En voksen fugl trenger tre&ndash;fire lemen per dag for å dekke matbehovet. Dette tilsvarer sju&ndash;tolv mus. Ved god tilgang på mat kan den spise mye mer, i løpet av en enkelt dag er den i stand til å spise inntil ti&ndash;tolv lemen, og i løpet av et år kan en snøugle sette til livs {{nowrap|1 600}} lemen. 

Selv om snøugla er dagaktiv og jakter mest i dagslys kan den også jakte om natta. For det meste jakter den ved å sitte på en topp hvor det er god utsikt og speide etter byttedyr, men den kan også se etter bytter når den flyr lavt over terrenget. Den er nesten helt lydløs i flukten, selv vingeslagene lager svært lite lyd. Når den har fått øye på et bytte kan den fange det på bakken, ta det i lufta, eller snappe det opp fra vannflaten. Der bakken er dekket av snø eller tett vegetasjon bruker snøugla [[hørsel]]en til å lokalisere byttedyret før den stuper ned og graver det fram. 

Snøugla har ikke tenner, små bytter slukes hele. Større byttedyr fraktes vekk og rives opp i mindre deler som slukes enkeltvis. Den har sterk magesyre som bryter ned byttet, men rask fordøyelse så den rekker ikke å fordøye bein, hår og fjær. Av dette danner den harde kuler &ndash; gulpeboller &ndash; som den gulper opp igjen og spytter ut. Ungene fores med kjøttstykker som er fri for bein og fjær.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:SnowyOwl2.jpg|thumb|right|Snøugle hunn med unge]]
Hekkeplassene ligger gjerne elevert i områder med myr og vassdrag og gode utsiktspunkter, ofte med nærhet til moreneavsetninger. Redet består som oftest av en liten fordypning i bakken.

Snøugla blir kjønnsmoden i 2-årsalderen. Den lever normalt i et monogamt parforhold hele livet. Hekkingen, som varer fra mai til september, foregår på [[tundra]]en eller i vidstrakte og småkuperte fjellområder over tregrensa. Snøugla bygger ikke reir, men graver en liten grop i bakken som den legger eggene i. Eggene blir lagt i mai&ndash;juni. De legges over en periode på to&ndash;tre uker, og det blir derfor stor forskjell mellom ungene i ett og samme kull. 

Snøugla er svært spesialisert, og hekker bare der hvor det er god tilgang på lemen. Normalt legger hunnen 5&ndash;8 egg, men antallet avhenger av hvor god tilgang det er på mat. I år med mange smågnagere kan hun legge opptil 12&nbsp;egg, men i år med lite lemen kan snøugla helt la være å legge egg. Det er bare hunnen som ruger ut eggene og mater ungene. Hannens oppgaver er å skaffe maten, og å holde vakt mot rovdyr. Hvis egg eller unger står i fare for å bli angrepet viser begge foreldrene seg som fryktløse forsvarere, og forsvarer reiret selv mot så store rovdyr som ulv. Eggene klekkes etter en rugetid på 30&ndash;35&nbsp;dager. Ungene beveger seg utenfor reiret så snart de kan gå når de er 12&ndash;20&nbsp;dager. De lærer å fly når de er cirka 35&nbsp;dager gamle. Deretter trenger de et par ukers trening før de blir gode flygere. Snøugla tar seg av ungene til de er omtrent 10&nbsp;uker gamle.