Redigerer Slussen (avsnitt)

== Trafikkløsningen «Slussen» (1935) ==
[[Fil:Slussen ritning.jpg|thumb|«Huvudplan för reglering av slussområdet» fra Trafikkommittéen av 1930. [[Teknisk tidskrift]] 1931.]]
Etter at [[Sammanbindningsbanan]] ble åpnet på 1860-tallet kom all togtrafikk mellom nordre og søndre Sverige til å krysse all sjøfart som skulle gjennom Stockholm fra Saltsjön til Mälaren i sluseområdet. Sporene gikk på denne tiden rett foran inngangen på [[Södra stadshuset]]. En stadig økende gatetrafikk mellom Norrmalm og Södermalm i form av vogner, kjerrer og senere også biler og sporvogner gjorde situasjonen enda mer kaotisk.

Først på 1900-tallet ble det framlagt en rekke forslag til løsning av problemene i området. Det ble først foreslått en større sluse, men man gikk i stedet inn for at større fartøy skulle gå via en ny skipsled ved [[Hammarby]] på sørsiden av Södermalm. I 1914 ble [[Hammarbyleden]] vedtatt, mens spørsmålet om Slussen ble liggende i bero mens [[første verdenskrig]] pågikk. Etter krigen ble det igjen lagt fram flere forslag, men ingen vedtak ble gjort.<ref>Abrahamsson s.162-165</ref><ref>[http://fredmanpakvarnberget.blogspot.com/2009/11/stockholms-slussar-och-broarna-over.html Stockholms slussar och broarna över söder]</ref>

På 1920-tallet oppsto det såkalte «Slusseneländet». Både båt- og biltrafikken økte og Slussen var fremdeles den eneste veien for båter som skulle passere byen fra øst til vest og for biler fra nord til sør. Ved bruåpninger kunne biler bli stående timevis i kø. Når [[Hammarbyleden]] ble åpnet i 1929 behøvde ikke bruene å åpnes lengre, men trafikkproblemene vedvarte på grunn av den kraftig økende biltrafikken.

[[Fil:SSMFA050849S.jpg|thumb|left|Stämningsbild "Blå Bodarna" 1936]]
[[Fil:Slussen Gula gången 1945.jpg|miniatyr|"Gula gången" 1945.]]
I mars 1931 besluttet Stockholms bystyre å bevilge de nødvendige midler til ombyggingen av sluseområdet i samsvar med forslaget fra ''Trafikkommittéen av 1930''. På 1930-tallet ble store deler av den eldre bebyggelse rundt Nils Ericson sluse revet, og den nåværende slusen, Karl-Johansslusen, ble bygget. Den ble plassert mellom de to tidligere slusene og ble innviet 15. oktober 1935 av kong [[Gustaf V]].<ref>Karlzén m fl, s. 153</ref> I forbindelse med byggearbeidene støtte man på Polhems gamle senkekasse fra 1750-tallet. Trevirket i denne var uskadet<ref name="Schütz, sid. 23" />. Slusebassenget i den nye slusen er 75 meter langt, 10 meter bredt og 3,5 meter dypt.

Samtidig ble den firkløverformede «trafikkarusellen» bygget, også den innviet i 1935. Den var et av Europas første trafikkmaskiner av denne typen i et bysenter, og var allerede forberedt for høyretrafikk. [[Arkitekt]]ene for denne ombyggingen av ''Slussen'' var [[Tage William-Olsson]] og [[Holger Blom]], og forslaget ble utarbeidet i samarbeid med byplankontorets ingeniør [[Gösta Lundborg]]. Lundborg hadde studert trafikkplanlegging i USA og allerede i 1930 viste han fram et kløverbladlignende forslag sammen med [[Cyrillus Johansson]].<ref name="Tage William-Olsson, sida 108">{{Harvnb|Rudberg|2004|p=108}}</ref> Yngve Larsson skrev senere om Lundborgs bidrag til Slussen at:

{{Sitat|''mästaren till verket, det var utan varje tvivel Gösta Lundborg: han förenade den skickliga problemlösarens fantasi med trafikexpertens massiva sakkunskap, exakt till centimetern.''|Yngve Larsson 1977<ref>{{Harvnb|Larsson|1977|p=482}}</ref>}}

Fra 1928 kom William-Olsson til å engasjere seg i spørsmålet om en trafikkløsning ved Slussen. Han arbeidet både med trafikkføringen og utformingen av anlegget og den omkringliggende bebyggelsen. Til å begynne med fantes det ikke noen kløverbladsløsning, men ulike forslag og studier med planfrie kryss. Hvem som er opphavsmannen til den endelige utformingen av firkløveret er uklart. Det første kjente forslaget med en planfri kryssing for hovedstrømmen i trafikk er riktignok signert av William-Olsson, men han sa selv i en intern rapport i 1934 at Lundberg var opphavsmannen.<ref name="Tage William-Olsson, sida 108" /> Den 1. juli 1934 besluttet Slussenkomitéen å si opp William-Olssons og i stedet gjøre han til assisterende konsulent. Som hans etterfølger ble Holger Blom valgt. Alt tyder på at denne nyordningen slett ikke var ønsket av William-Olsson.<ref>{{Harvnb|Rudberg|2004|p=122}}</ref>

Slussen ble hyllet fra mange hold, blant annet av ledende svenske arkitekturkritikere for sine vakre linjer, for sine skinnende flisvegger, de store glassveggene (som nå er tettet igjen) og gangstrøk med småbutikker.<ref>[[Samfundet Sankt Erik]]s årsbok (2012), s. 104-105</ref> Byggverket fikk endog internasjonal oppmerksomhet, blant annet fra [[Le Corbusier]], som uttrykte sin begeistring i et personlig brev til ''W-O'':

{{Sitat|''Ni, Ni i Stockholm, har gjort den moderna tidens första stora verk, trafikknuten Slussen''|[[Le Corbusier]] 1932<ref>{{Harvnb|Rudberg|2004|p=53}}</ref><ref>{{Harvnb|Sidenbladh|1979|p=148}}</ref>}}

For gangtrafikken finnes et antall fliskledde gangpassasjer som ligger under det øverste gateplanet. Disse har fått navn etter fargen, og er kalt ''Blå bodarna'', ''Gula gången'' og ''Gröna gången''.