Redigerer Slanger (avsnitt)

=== Sanser ===
[[Fil:AD2009Aug07 Natrix natrix 06.jpg|thumb|left|[[Buorm]] med utstukket tunge {{Byline|Ernie Kohl}}]]
[[Fil:The Pit Organs of Two Different Snakes.jpg|thumb|Infrarøde sansegroper hos [[pytonslanger|pyton]] (øverst) og [[klapperslanger|klapperslange]] (nederst). Røde piler markerer gropene, svarte piler markerer nesebor.]]
Det mest kjente [[sans]]eorganet hos slangene er den er tynne og todelte [[Tunge|tunga]], som har form omtrent som en Y. Den plukker opp [[Luktesans|duftmolekyler]] fra lufta og bakken, og brukes også som føleorgan. Slangene stikker tunga ut med spillende bevegelser, og fører den deretter inn i munnen så duften kan analyseres av [[Jacobsons organ]]. En åpning foran i munnen gjør at tunga kan beveges ut og inn, uten at slangen trenger å gape.

Hos [[ormeslanger]] kan [[Øyet|øynene]] bare brukes til å skille mellom lys og mørke. Mange dagaktive arter som lever på marka, eller oppe i trær, har derimot svært skarpt [[syn]], men kan ha vanskelig for å se ting som ikke beveger seg. Øynene er dekket av gjennomsiktige skjell i stedet for øyelokk. Dette gjør at slangenes øyne alltid er åpne, og at de aldri blunker.

Øynene og [[synssenteret]] i [[hjerne]]n hos slanger har flere unike bygningstrekk, noe som antakelig skyldes at slangenes forfedre var gravende, og hadde et redusert syn. Når de vendte tilbake til et liv over jordoverflaten, måtte øynene utvikles på nytt med de reduserte øynene som utgangspunkt. [[Strålelegeme]]t (''corpus ciliare'') er blitt til en stiv ring. [[Akkommodasjon (øyet)|Fokusering]] skjer ved at linsen beveges fram og tilbake i forhold til [[netthinne]]n, i stedet for at linsen strekkes.<ref name="whithers" />

I netthinnen skilles det, som hos andre virveldyr, mellom to typer lysfølsomme celler. [[Staver]] fungerer godt ved lav lysstyrke, men kan ikke skille mellom farger. [[Tapper]] fungerer bare ved høy lysstyrke, og har flere fotopigmenter som har maksimal følsomhet ved ulike [[bølgelengde]]r, slik at tappene kan gi fargesyn.

Hos slanger har tappene en særpreget oppbygning, ettersom de er nyutviklet fra staver. En skiller også mellom doble og enkle tapper, slik at slanger har tre typer fotoreseptorer. Slanger har i motsetning til øgler og de fleste andre dyr aldri små oljedråper i tappene som beskytter mot skade fra [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolett lys]]. Disse dråpene mangler forøvrig også hos [[placentale pattedyr]], som antakelig mistet dem i en periode av utviklingen da de utelukkende var nattaktive.

Ormeslangene har bare rester av staver, medlemmene i [[hoggormfamilien]] har både tapper og staver, og dagaktive [[snoker]] har bare tapper. Dagaktive slanger har en rund [[pupill]], og en gul linse som reduserer [[kromatisk aberrasjon]]. Nattaktive arter har derimot en avlang, vertikal pupill, og klar linse.

En studie av øynene til strømpebåndsnoken ''Thamnophis sirtalis'' viser at denne arten ikke har staver, men både enkle og doble tapper. Det er tre typer fotopigmenter med maksimal følsomhet for henholdsvis bølgelengdene {{Nowrap|554 [[Nanometer|nm]]}}, {{Nowrap|482 nm}} og {{Nowrap|360 nm}}. Den laveste bølgelengden ligger i det ultrafiolette  området, og kan ha betydning for å finne [[feromon]]spor.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A.J. Sillman m.fl.
| tittel=The photoreceptors and visual pigments of the garter snake (''Thamnophis sirtalis''): a microspectrophotometric, scanning electron microscopic and immunocytochemical study
| publikasjon=J.&nbsp;Comp.&nbsp;Physiol.&nbsp;A
| utgivelsesår=1997
| bind=181
| nummer=2
| side=89&ndash;101
| pmid=9251253
| issn=1432-1351}}</ref>

Slanger har verken [[ytre øre]] eller [[trommehinne]], men [[hørsel]]en er likevel en viktig sans for dem, og det [[indre øre]]t er bygd opp som hos andre landlevende virveldyr. [[Sneglehuset]] er forbundet til underkjeven, og når underkjeven ligger på bakken kan slangen oppfatte vibrasjoner med en [[amplitude]] helt ned til én [[ångstrøm]]. Slangen kan også skille mellom vibrasjoner som oppfanges av venstre og høyre side av kjeven, så retning til lydkilden kan bestemmes.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=P. Friedel, B.A. Young og J.L. van Hemmen  
| tittel=Auditory localization of ground-borne vibrations in snakes
| publikasjon=Phys. Rev. Lett.
| utgivelsesår=2008
| bind=100
| nummer=4
| doi=10.1103/PhysRevLett.100.048701
| issn=1079-7114}}</ref>

Egne sanseorganer som registrerer [[infrarød stråling]] finnes hos noen slangegrupper. De er blitt utviklet flere ganger, én gang hos [[Gruveslanger|gruveslangene]], og i flere tilfeller hos [[Boaslanger|boa-]] og [[Pytonslanger|pytonslangene]]. Gruveslangene har en stor sansegrop på hver side av hodet, mens pyton- og boaslangene har tre eller flere sansegroper langs overleppen. Disse organene reagerer på varmestråling med bølgelengde 5&ndash;30&nbsp;µm, og er så følsomme at de kan registrere temperaturforskjeller mindre enn {{Nowrap|0,001 °C}}. Sansegropene har et tett nettverk av [[kapillar]]er som regulerer temperaturen. Informasjonen går til synssenteret der den slås sammen med signaler fra øynene til et bredspektret bilde. Sansen brukes til å jakte på nattaktive, varmblodige [[pattedyr]], men er også nyttig for å regulere kroppstemperaturen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G.S. Bakken og A.R. Krochmal 
| tittel=The imaging properties and sensitivity of the facial pits of pitvipers as determined by optical and heat-transfer analysis
| publikasjon=J. Exp. Biol.
| utgivelsesår=2007
| bind=210
| nummer=16
| side=2801&ndash;2810
| doi=10.1242/jeb.006965 
| issn=1477-9145}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
  | forfatter=R.C. Goris
  | tittel=Infrared organs of snakes: an integral part of vision
  | publikasjon=J.&nbsp;Herpetol. 
  | utgivelsesår=2011
  | bind=45
  | nummer=1
  | side=2&ndash;14
  | doi=10.1670/10-238.1
  | issn=0022-1511}}</ref>