Redigerer Slaget ved Kringen (avsnitt)

==Etterspillet==
[[Fil:Skottelaaven.jpg|thumb|[[Skottelåven]].]] 
[[Fil:Sinclairstøtta.JPG|thumb|Sinclairmonumentet ved Kringen ble reist i 1912, til 300-års markeringen av slaget.]]
De skotske tapene under slaget er ikke kjent, men opptil 200 skulle ha blitt drept. Mange druknet i elven Lågen, som ble sagt ha blitt farget rød, og på veien lå mange døde som siden ble plyndret for sine våpen. Fortroppen ble tatt til fange for andre gang da den brøt sitt ord om å overgi seg.

Bondeoppbudet under Slaget ved Kringen var i virkeligheten ikke en utrent enhet fullstendig uten militær kompetanse, for gudbrandsdølene var med i grensevakten mot Sverige i 1611, og der hadde de fått opplæring og nye våpen som [[tessak]], sabler og eventuelt [[gevær]]er. De skotske leiesoldatene var ikke bedre trent eller bedre utstyrt. De hadde ikke fått opplæring for mer konvensjonell strid, og bare offiserene og noen få andre hadde militær bakgrunn. Lensmenn og bondeførere hadde demonstrert god militær kunnskap i sin slagplan. I ettertid er det blitt påstått at skottene var lettere bevæpnet eller kanskje ubevæpnet, siden få skotske våpen ble funnet etterpå, men dette er mindre  sannsynlig.

134 fanger ble ført vekk fra slagstedet til [[Kvam]], hvor de ble sperret inne i [[Skottelåven]]. Der ble de dagen etter utsatt for en massakre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/historie/i/wOR6K5/her-ble-fienden-stanset-senere-ble-116-av-dem-foert-til-en-laave-og-hen|tittel=Her ble fienden stanset. Senere ble 116 av dem ført til en låve og henrettet.|besøksdato=2021-08-27|forfattere=Fredrik Larsen|dato=25. aug. 2021|språk=nb|verk=Aftenposten}}</ref> Bare atten av fangene ble skånet, blant dem oberst Ramsay. 

Ramsay sammen med tolken James Moneypenny, løytnantene Henry Bruce og James Scott ble ført til [[Oslo]] og siden til [[København]]. Andre overlevende ble satt inn i Jørgen Lunges regiment ved [[Älvsborg]] i dansk tjeneste. De fire offiserene skulle vært stilt for krigsrett, siden de verken hadde fullmakt fra svenskekongen eller Andrew Ramsay. De kunne straffes som røvere etter datidens oppfatning, men sir Robert Anstruther reddet dem ved å overtale danskene til å holde et forhør i nærvær av [[Brede Rantzau]]. Etter forhøret fikk de lov til å reise hjem.
Sommeren etter ble Lars Hågå, Per Randkleiv og Berdon Segalstad innkalt til møte med kongen på [[herredag]]en i [[Skien]]. Som belønning fikk de blant annet skjøte på kongens andel av de gårdene de bodde på.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg4&sideid=255&storleik=125 Norske Rigs-Registranter Fjerde bind, 1603-1618 s.506]</ref>.

De første trykte beretningene om slaget ved Kringen ble utgitt i 1830-årene av prosten H.P.S. Krag, men det er en upålitelig fremstilling sett fra dølenes perspektiv og farget av senere mytedannelser. Siden har sagnstoffet om Skottetoget blitt ytterligere utbrodert med mange urimeligheter.