Redigerer Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.) (avsnitt)

== Slaget ==
Detaljer fra selve slaget er sparsommelige og hvor [[Diodorus Siculus]] har gitt den eneste formelle redegjørelse. Han forteller at «straks de slo seg sammen var slaget en tett strid for en lang tid og mange falt på begge sider slik at for en tid ga kampen håp om seier for begge sider.»<ref name = DSXVI86>Diodorus Siculus: ''Bibliotheca Historica'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Diod.+16.86&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0084 16.86].</ref> Han fortalte om den unge Aleksander at «hans hjerte var oppsatt på å vise sin far sin dyktighet» og klarte å bryte den greske linje sammen med sine folk, og til sist fikk tvunget den greske høyresiden på flukt. På samme tid avanserte Filip på egne vegne mot den greske venstresiden og klarte også presse grekerne på flukt.<ref name = DSXVI86/>

[[Fil:Battle of Chaeronea, 338 BC en.svg|thumb|right|300px|Slagplanen for Khaironeia.]]
Denne korte redegjørelsen kan bli fylt ut, om [[Polyainos]]' kampreferat av slaget er troverdig. Polyainos samlet mange korte biter med informasjon om krigføring i sin bok ''Strategems'' («Strategier»); en del av disse som er kjent fra andre kilder, er pålitelige.<ref name = Cawk147/> I fravær av andre bevis er det uklart om hans avsnitt om Khaironeia er troverdig eller ikke.<ref name = Cawk147/> Polyainos antyder at Filip angrep grekerne på venstreflanken, men trakk deretter sin tropper tilbake. Athenerne fulgte etter og da Filip til sist var på høyere nivå, stoppet han tilbaketrekningen og angrep athenerne og til sist spredte dem.<ref name = Cawk147>Cawkwell 1978, s. 147.</ref><ref>Polyainos: ''Stratagems in War'', 4.2.2.</ref> I en annen ''stratagem'' (strategi) antydet han at Filip bevisst forlenget slaget for å dra fordel av athenerne var lite erfarne mens egne veteraner var vant til tretthet og utmattelse, og han utsatte hovedangrepet inntil athenerne begynte å bli slitne.<ref>Polyainos: ''Stratagems in War'', 4.2.7.</ref> Denne anekdoten opptrådte også i den tidligere ''Stratagems'' til [[Sextus Julius Frontinus|Frontinus]].<ref>Sextus Julius Frontinus: ''Stratagems'', 2.1.9.</ref>

Polyainos' fortelling har ledet en del moderne historikere til forsøksvis å foreslå følgende syntese av slaget. Etter et generelt sammenstøt som hadde vært på gang for en tid, fikk Filip sin hær til gjøre en omgående, buet manøver hvor den høyre vingen trakk seg tilbake og hele rekken dreide rundt dens senter.<ref name = Cawk148>Cawkwell 1978, s. 148.</ref> På grekernes venstreside fulgte athenerne etter Filip, og deres linje ble utstrekt og uorganisert;<ref name = Cawk148/> makedonerne snudde seg deretter, angrep og spredte de utslitte og uerfarne athenerne. Den greske høyresiden, angrepet av makedonske tropper leder av Aleksander, klarte også å spre sine motstander, og således avsluttet slaget.<ref name = Cawk148/>

Flere historikere, blant annet Hammond og Cawkwell, har plassert Aleksander i ledelsen av [[kompanjong-kavaleriet]], elitekavaleriet, under slaget, kanskje på grunn av Diodorus' bruk av begrepet «kompanjonger».<ref name = Gae155/> Imidlertid er ingen omtale av noe [[kavaleri]] i de antikke kildene, og heller ikke synes det å ha vært plass til å benytte kavalerister mot grekernes høyreflanke.<ref name = Gae155/> [[Plutark]] sier at Aleksander var «den første til bryte rekkene til thebanernes hellige gruppe», eliten av Thebens infanteri som var stasjonert helt til høyre for den greske kamplinje.<ref>Plutark: ''Parallel Lives'', «Alexander», 9.</ref> Imidlertid sier han også at den hellige gruppe hadde «møtt spydene til [de makedonske] falanks ansikt til ansikt.»<ref name = PP18>Plutark: ''Parallel Lives'', «Pelopidas», 18.</ref> Dette, sammen med usannsynligheten at det var benyttet et angrep med kavalerister mot thebanere bevæpnet med [[spyd]], har fått Gaebel og andre historikere til å anta at Aleksander må ha ledet en andel av den makedonske falanksen ved Khaironeia.<ref name = Gae155>Gaebel 2004, s. 155–156.</ref>

Diodorus sier at mer enn 1000 athenere døde i slaget, ytterligere 2000 tatt til fange og at thebanerne hadde tilsvarende tap.<ref name = DSXVI86/> [[Plutark]] mente at alle de 300 av den hellige gruppe ble drept, og de ble tidligere sett på som uovervinnelige.<ref name = PP18/> I den romerske perioden ble «Khaironeias løve», et gåtefylt monument på stedet for slaget, ment å markere hvilestedet for den hellige gruppe.<ref>Pausanias: ''Description of Greece'', 9.40.10.</ref> Moderne arkeologiske undersøkelser har funnet levninger av 254 soldater under monumentet; det er derfor generelt akseptert at det faktisk var en grav for den hellige gruppe fra Theben ettersom det er usannsynlig at absolutt alle i denne gruppen ble drept.<ref name = Cawk148/>