Redigerer Slaget ved Helgeå (avsnitt)

== Etter slaget ==
Kong Knut lot skipene sine holde vakt ved [[Øresund]], slik at den norske flåten var forhindret fra å seile hjem igjen. Kong Olav og de norske høvdingene hadde derfor ikke noe annet valg enn å la skipene bli værende i Sverige og Snorre skriver at de ble satt på land «øst for Kalmar». Deretter gikk de norske hærstyrkene over land, opp gjennom [[Småland]], deretter til Vika der de fikk seg vinterleir ved [[Sarpsborg]]. Kong Olav hadde reelt sett ikke kongemakt i Norge etter denne ferden, han hadde mistet hele sin skipsflåte og hadde trolig lite med folk. Sigvat Skald nevner dette i et skaldevers, han hadde ''for få folk og mindre av skip''<ref>>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3869] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3869 |date=20160304200813 }}Skaldic Project: Lausavise av Sigvat Skald.</ref>. Han brukte det neste året på skaffe seg nye skip og nye hærstyrker fra Vika og Opplandene, som han deretter benyttet i den mislykkede hærferden nordover mot Trøndelag, i desember 1028.

Kong Knut ble liggende med flåten sin i Danmark den høsten. Han konsoliderte sin makt i Danmark, blant annet lot han drepe [[Ulf Torgilsson]] jarl, fordi han hadde vært illojal. Trolig hadde Ulf gitt en viss støtte til den norsk/svenske styrken da angrepet på Danmark ble innledet. Senere reiste Håkon jarl tilbake til England og kong Knut dro på pilegrimsferd til Roma. Våren 1028 rustet de ut en ny, stor flåte og seilte nord til Trøndelag. Der ble kong Knut valgt til konge over Norge, for deretter å gi styringen av landet til ham som skulle komme til å bli den siste ladejarlen, [[Håkon Eiriksson]] jarl.