Redigerer Slaget ved Fort Oswego (avsnitt)

== Ettervirkning ==
[[Fil:4thEarlOfLoudoun.jpg|venstre|miniatyr|John Campbell, 4. Earl of Loudoun]]
Britene overgav seg med  1&nbsp;700 mann som bestod av arbeidere, skipsbyggere, kvinner og barn.<ref name="N22" /> Da fortet ble åpnet for de kanadiske militssoldatene og indianerne skyndte de seg inn og plyndret fortet, åpnet tønner med rom og drakk seg fulle. Under forvirringen som oppsto, prøvde noen briter å rømme, men ble drept av fulle franskmenn og indianere. General Montcalm, som var sjokkert over oppførselen, klarte til å slutt å stoppe drapene og ga så ordre om å ødelegge alle forsyningene som franskmennene ikke tok med seg, samt båtene som var under bygging. Etter det reiste hele kompaniet med fangene til [[Montreal]],<ref>Parkman, s. 428</ref>

Den 12. august fikk Loudoun vite at Oswego hadde falt. Han trakk seg tilbake til [[German Flatts]] hvor Loudoun forble for å hindre franskmennene i å rykke videre frem.<ref>Parkman, s. 419-420</ref> Loudoun brukte de neste månedene på å gi William Shirley skylden for tapet.<ref name="N25">Nester, s. 25</ref> Han ble renvasket for alle formelle beskyldinger, men det kom likevel frem mye som var i uorden. Shirley hadde politiske forbindelser i London som gjorde at han senere fikk nye, gode stillinger.<ref name="N25" />

Oswego ble forlatt i 1758 da britene gjenerobret området og Bradstreet førte en ekspedisjon som [[Slaget ved Fort Frontenac|erobret og ødela Fort Frontenac.]] Det ble benyttet igjen i 1759 da britene [[Slaget ved Fort Niagara|la ut mot Fort Niagara]] og i 1760 av arméen til [[Jeffrey Amherst]] som var på vei mot Montreal.