Redigerer Slaget ved Filippi (avsnitt)

== Ettervirkninger ==
Plutark skriver at Antonius dekket Brutus' kropp med et lilla klesplagg som et tegn på respekt; de hadde vært venner. Han husket at Brutus' forutsetning for å bli med på sammensvergelsen mot Cæsar, var at Antonius' liv skulle bli spart.

Mange unge, romerske aristokrater mistet livet i slaget, eller begikk selvmord etter at nederlaget var et faktum, for eksempel sønnen til den store taleren [[Hortensius]], [[Marcus Porcius Cato II]] (sønnen til [[Cato den yngre]]), og [[Marcus Livius Drusus Claudianus]] (faren til [[Livia]], som senere skulle bli konen til Octavian). [[Porcia]], Brutus' kone, begikk også selvmord, ved å svelge et rødglødende kull, da hun hørte om nederlaget. Noen av adelsmennene som klarte å rømme, overga seg senere til Antonius, blant dem var bl.a. Marcus Calpurnius Bibulus og [[Marcus Valerius Messalla Corvinus]]. Adelen ønsket tydeligvis ikke å hanskes med den unge og ubarmhjertige Octavian.

Restene av liberatorenes hær ble omringet, og ca. 14&nbsp;000 ble innrullet i triumvirenes tropper. Gamle veteraner ble dimittert og reiste tilbake til Italia, mens noen ble igjen og bosatte seg i Filippi, som ble en romersk koloni (''Colonia Victrix Philippensium'').

Antonius forble i øst, mens Octavian reiste tilbake til Italia med den vanskelige oppgaven å finne land til alle veteranene. Til tross for det faktum at Sextus Pompeius kontrollerte Sicilia og Domitius Ahenobarbus fortsatt hadde makten over den republikanske flåten, var hele den republikanske motstanden knust etter Filippi.

Slaget ved Filippi markerte også trolig høydepunktet i Antonius' karriere, for han var på denne tiden Romas mest berømte general og medlem av triumviratet.