Redigerer Slaget ved Dunbar (1296) (avsnitt)

== Ettervirkning av slaget ==
[[Fil:A variety of bales, Spottmuir - geograph.org.uk - 937505.jpg|thumb|Jordbruksland nær kampstedet]]
Slaget ved Dunbar avsluttet effektivt krigen i 1296 med en klar engelsk seier. Resten av kampanjen var lite mer enn en storslått opprydningsoperasjon. [[James Stewart, 5. High Steward av Skottland]], overga den viktige festningen [[Roxburgh Castle]] uten å forsøke et forsvar, og andre var raske til å følge hans eksempel. Bare [[Edinburgh Castle]] holdt ut i en uke mot Edvards [[beleiringsmaskiner]]. En skotsk garnison som ble sendt ut for å hjelpe Balliol, som hadde flyktet nordover til Forfar, ble bedt om å sørge for sin egen sikkerhet. Edvard selv, trofast mot sitt ord, avanserte inn i det sentrale og nordlige Skottland i jakten på Balliol. [[Stirling Castle]], som voktet den viktige passasjen over elven [[Forth]], var øde, bortsett fra en vaktmester som ble igjen for å gi nøklene til engelskmennene. Skottland var paralysert og hjelpeløs. Balliol nådde [[Perth (Skottland)|Perth]] den 21. juni, hvor han sendte meldinger til Edvard og ba om fred.<ref name="Magnusson_121">Magnusson (2000), s. 121</ref>

Johan Balliol overga seg og underkastet seg en langvarig fornedrelse. På [[Kincardine Castle]] 2. juli tilsto han opprør og ba om tilgivelse. Fem dager senere i kirkegården til Stracathro oppga han traktaten med franskmennene. Den siste ydmykelsen kom i [[Montrose (Angus)|Montrose]] den 8. juli. Kledd for anledningen ble John seremonielt fratatt kongelige klær. Antony Bek, biskopen av Durham, rev av ham Skottlands røde og gull-armer av frakken hans. For dette har Balliol gått inn i historien med kallenavnet ''Toom Tabard'' («tom frakk») slik generasjoner av skotske skolebarn har lært om ham. Sammen med sønnen [[Edward Balliol]] ble sendt sørover i fangenskap. Like etter fulgte den engelske kongen, og hadde med seg [[Stone of Scone]], den skotske kroningssteinen, og andre relikvier for å sikre at ingen ny konge skulle bli kronet i Skottland. Balliol ble tre år senere løslatt til pavens varetekt og levde resten av livet på familiens eiendom i [[Picardie]] i Frankrike.<ref name="Magnusson_121"/>

Slagmarken ble vurdert for beskyttelse av Historic Scotland under Scottish Historical Environment Policy 2009.<ref>[https://web.archive.org/web/20120115040146/http://www.historic-scotland.gov.uk/index/heritage/battlefields/battlefieldsunderconsideration.htm «Inventory battlefields»], ''Historic Scotland''. Arkivert fra [http://www.historic-scotland.gov.uk/index/heritage/battlefields/battlefieldsunderconsideration.htm originalen] den 15. januar 2012</ref>

I 2012 ble området lagt til Inventory of Historic Battlefields in Scotland (BTL31).<ref> [https://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-highlands-islands-20714507 «Scottish battlefield sites listed»], ''BBC News''. 16. desember 2012.</ref> Scottish Historical Environment rapporterer at det ikke er avdekket noen [[arkeologi]]ske funn fra kampstedet, og at en utgravning fra 2007 ikke klarte å gi noen kamprelaterte funn. Den vurderer imidlertid at våpen og andre metallgjenstander fra slaget kan ligge uoppdaget i jordsmonnet.<ref> [https://portal.historicenvironment.scot/designation/BTL31 «Battle of Dunbar I (BTL31)»], ''Historic Environment Scotland''</ref>