Redigerer Skomvær fyr (avsnitt)

== Skomvær fyr i kulturen ==
[[Fil:Aeolsharpen - Aeolian Harp - 1891.jpg|miniatyr|«Æolsharpen» (1891) er en av Kittelsens tegninger fra Lofoten]]
{{Sitat|Hele Øyen svømmer i en Ring af Havskum og Brændinger. Der er et Bulder og et Brag, en Hylen og en Torden som af tusend Dæmoner, og Fraaden dækker snehvid hver Holme og hvert Skjær rundt om. Ja selv det massive Fyrtaarn – Jern fra øverst til nederst – Skjælver og dirrer, medens det sender sine seksten Straaler spøgelsesaktig ud i Mørket|Theodor  Kittelsen}}

[[Theodor Kittelsen]] (1857–1914) oppholdt seg på Skomvær fyr og på [[Røst]] fra høsten 1887 til våren 1889; de to første årene da fyrstasjonen var ny.<ref>[https://nkl.snl.no/Theodor_Kittelsen Theodor Kittelsen] i [[Norsk kunstnerleksikon]]</ref> Han bodde da hos sin søster og svoger; svogeren arbeidet som fyrvokterassistent. Oppholdene i Lofoten var inspirerende for Kittelsen, og blant annet skapte han bildet «Ekko» og de to bøkene ''Fra Lofoten I'' og ''Fra Lofoten II''. Han beskriver øya der fyret står slik: «Øen er ikke stor. Den er dækket af et Torvlag med tyndt Strid Græs, rundt om Siderne gaber vildt forrevne Revler og Sprækker, Tilholdssteder for Firskeoteren og Skarven, som om Aftene flokker sig sammen i store Klynger».<ref name=OAO43/>

Seilskuta «[[«Skomvær» (1890)|Skomvær]]», som [[Erik Bye]] sang om i visa ''Skomværvalsen'', er oppkalt etter Skomvær fyr. Senere gikk navnet i arv til [[redningsskøyte]]ne [[RS «Skomvær II»|«Skomvær II»]] (1960) og [[RS «Skomvær III»|«Skomvær III»]] (1986).