Redigerer Skolelinux (avsnitt)

== Arbeidsmetoder ==

Utviklingen av Skolelinux drives i all hovedsak over Internett med periodevise utviklersamlinger i helgene. Alle er invitert til å bidra til prosjektet med oversetting, testing, dokumentasjon og program-utvikling. Det er vanligvis fra 4-8 slike utviklersamlinger i året, samt en del samlinger organisert av friprog-samfunnet i andre land.

Skolelinux-samfunnet har holdt en rekke utviklersamlinger i friprog-utviklersamfunn, noe som har påvirket KDE, Ubuntu og andre fri prosjekter, samt organisert såkalte [[kodesprinter]] (Code Sprints eller Developers' Summit på Engelsk). Skolelinux har også vært først ute med å beskrive styringsmodellen [[gjørokrati]] for fri programvare som utvikles av frie utviklersamfunn. Det betyr at den eller de som bidrar til prosjektet, også bestemmer retningen utviklingen skjer i forhold til prosjekt-målsettingene.

Prosjektet samarbeider i praksis oppstrøms med de originale friprog-prosjektene som er med i Skolelinux. F.eks. sendes oversettelser og feilrettinger oppstrøms til prosjekter som KDE, LibreOffice, Firefox, Gnome og en rekke andre programpakker i Skolelinux. Det å jobbe oppstrøms har vært verdigrunnlaget til Skolelinux fra starten.

For å sikre effektiv deling av bidragene til Skolelinux, har man tatt i bruk en rekke verktøy og løsninger for feilretting, kodehåndtering og kommunikasjon. Versjonskontroll over Internett, wiki-er, e-postlister og lynmeldinger er i bruk. Skolelinux innførte slike verktøy flere år før dette ble vanlig blant store IT-selskap som Google, IBM og Nokia.