Redigerer Silvretta (avsnitt)

== Natur, kultur og historie ==
Silvretta var i den tidligere [[middelalderen]] tynt befolket. Dalene var bebodd av [[retoromansk|romanske]] bønder, som ofte brukte høyereliggende områder (delvis bakenfor fjellpassene) som [[fjellbeite]]. På 1400-tallet bosatte [[walser]]folket seg i noen av de høytliggende dalene (både Davos, det øvre Prättigau, Montafon og Paznaun). I&nbsp;både Montafon og Paznaun var det mer handelskontakt sørover over fjellpassene enn nedover dalene mot resten av Østerrike. Befolkningen i Montafon eksporterte ost, smør og arbeidskraft over Schlappinpasset helt frem til 1800-tallet. Også på det kirkelige plan utgjorde Silvretta en enhet med Graubünden, siden hele området sognet til [[Chur bispedømme]] (frem til [[1816]]).

På Silvrettas sydøstside, dvs. i Nedre Engadin, er [[retoromansk]] fremdeles det dominerende språket. I&nbsp;Montafon, Paznaun og Prättigau ble retoromansken erstattet av [[tysk]] i løpet av 1500-tallet, i Samnaun 200 år senere. Også walserdialektene i den nordlige Silvretta har etterhvert veket for [[bairisk]]e dialekter av tysk. Bare i Davos og Prättigau har walserkulturen til en viss grad overlevd.