Redigerer Sigurd Kloumann (avsnitt)

=== Kloumann etablerer egne industriselskaper ===
Kloumann startet i 1915 opp A/S Høyangfaldene, Norsk Aluminium Company (NACO), en virksomhet for aluminiumsproduksjon basert på vannkraft i Høyanger i [[Sogn og Fjordane]]. Også her hadde han overordnet styring med både vannkraftutbyggingene og fabrikkene. Etter en omorganisering av selskapene i 1923 fikk selskapene også rettigheter til uttak av [[bauxitt]], altså råstoff for aluminiumfremstilling, i Frankrike og Sør-Amerika. Fabrikkene i Høyanger og Sauda ble stadig større og var i 1920-årene landets største eksportindustri for metallurgisk industri, med  aluminium fra Høyanger og [[ferrolegering]]er fra Sauda.<ref name="Sollied"/>

NACO var på flere måter annerledes enn de andre norske aluminiumsverkene. De første aluminiumsverkene som ble etablert var eid av utenlandske selskaper som baserte seg på billig norsk vannkraft.<ref name="Frøland">{{Kilde www | forfatter=Frøland, Hans Otto og Kobberrød, Jan Thomas | url=https://www.cairn.info/revue-cahiers-d-histoire-de-l-aluminium-2009-1-page-130.htm | tittel=The Norwegian Contribution to Göring’s Megalomania. Norway’s Aluminium Industry during World War II | besøksdato=27. september 2016 | utgiver=cairn.info | arkiv_url= |arkivdato=9. november 2015  }}</ref> Derimot ble NACO i første omgang finansiert av en gruppe finansfolk fra Bergen, med statsråd og skipsreder [[Fredrik Ludvig Konow]] (1864–1953) som lederfigur.<ref name="ReferenceA"/>

I motsetning til de andre selskapene greide NACO delvis å få kontroll over hele verdikjeden, fra utvinning av bauxitt til salg av ferdigprodukter. Bauxitten som ble tatt ut i Frankrike skulle etter planen bli raffinert til alumina ([[aluminiumoksid]]) der nede, før dette halvferdige produktet ble transportert til Høyanger. Planen var videre at det meste deretter skulle sendes videre til Holmestrand for produksjon av ferdigvarer. En annen ting var at det var et heleid norsk selskap.<ref name="Frøland"/> I 1917 stiftet han A/S Nordisk Aluminiumsindustri i Holmestrand. Her ble det satt i gang produksjon av kokekar.<ref name=NH/> Disse kjøkkenredskapene ble kjent som [[Høyang-Polaris|Høyang]].

Imidlertid mislyktes NACO med sitt aluminaverk i Frankrike, dette på grunn av tekniske problemer av mange slag. Dermed ble løsningen for NACO å skaffe alumina fra andre leverandører. Imidlertid oppstod nye kriser under [[første verdenskrig]], da bedriften også fikk store likviditetsproblemer. Kloumann søkte da kompaniskap med det amerikanske aluminiumsselskapet [[Alcoa]], som dermed fikk en likeverdig eierandel i NACO. På denne måten sikret Klaumann både alumina og kapital, samtidig som han beholdt stillingen som generaldirektør.<ref name="Frøland"/>

Selskapet var nå ikke lenger bare på norske hender, noe ingen av de andre norske aluminiumsverkene var, men NACO hadde allikevel større tekniske ambisjoner og ønske om autonomi. I 1920-årene finansierte selskapet utvikling av en ny produksjonsprosess for aluminium, professor [[Harald Christian Pedersen]]s (1888–1945) smelteprosess for aluminium, kjent som ''Pedersen-prosessen''. Denne fremgangsmåten var mer energikrevende enn den konvensjonelle ''[[Bayerprosessen]]'', men kunne bruke bauxitt av mindreverdig kvalitet.<ref name="Frøland"/>

Sammen med de andre medlemmer av det internasjonale aluminiumskartellet ble det klart at NACO skulle ha Skandinavia som sitt marked. NACO leverte aluminium til sin egen fabrikk i Holmestrand, og hadde samarbeid med Dansk Aluminium Industri og i Sverige med flere store fabrikker. Utover i 1930-årene hadde bedriften konsolidert sin sterke stilling i Skandinavia.<ref name="Frøland"/> Kloumann ble direktør i A/S Dansk Aluminium Industri i 1933 og i 1934 administrerende direktør i A/B Svenska Aluminiumskompaniet.<ref name="Sollied"/>

NACO hadde bare en reell utfordrer i Norge, og det var Norsk Hydro. Hydro hadde i 1920-årene forsket på nye produksjonsprosesser for aluminium, men hadde mislyktes. I 1939 tok Hydro kontakt med NACO for å samarbeide om å bygge et nytt stort aluminiumsverk i Norge. Dette var et samarbeid NACO var lite interessert i. Medvirkende her var Kloumanns personlige mishag mot ledelsen i Hydro, noe som flere år tidligere hadde motivert ham til å starte egen virksomhet.<ref name="Frøland"/>